Norsk Folkehjelp: Norges plass i Sikkerhetsrådet forplikter

–Med setet følger tilgang, relevans og innflytelse. Norge får kontinuerlig tilgang til de fem permanente medlemmene i sikkerhetsrådet, Norge vil være relevant for andre stater som ikke har den samme tilgangen, og innflytelsen kan bli reell om Norge tør å satse. Dette er en unik mulighet som forplikter, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin.  

Norsk Folkehjelp forventer at Norge ikke tillater at folkeretten settes til side av stormakter og sørger for å opprettholde og forsvare de internasjonale forpliktelsene folkeretten representerer. Spesielt nå trenger verden et Sikkerhetsråd som klarer å ta grep og holde stater ansvarlige for sine gjerninger.

Israel har varslet at de 1.juli vil igangsette annekteringen av C-områdene på Vestbredden. Dette er et brudd på tidligere vedtatte resolusjoner i Sikkerhetsrådet og et brudd på folkeretten. Norge må få Sikkerhetsrådet til å fordømme annekteringen og iverksette tiltak mot Israel om nødvendig. Dette blir en viktig lakmustest på om Norge mener alvor om å hegne om og forsvare folkeretten.

Norge må jobbe for større åpenhet og gjennomsiktighet i rådet og, aktivt invitere inn representanter fra det palestinske folk for å få frem de politiske og sosiale konsekvensene av annekteringen.

Norge må også sette atomvåpen på dagsorden i Sikkerhetsrådet. Norge må skape en erkjennelse i Sikkerhetsrådet av at kjernefysisk avskrekking ikke skaper sikkerhet, men utgjør en uakseptabel risiko, og at det i stedet må arbeides for å utvikle bærekraftige sikkerhetsstrategier. Norge må være en tydelig stemme som presser på for umiddelbar kjernefysisk nedrustning og ikkespredning, inkludert ved å kreve reversering av avviklingen av rustningskontrollregimet og ved å støtte opp om FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Norge må arbeide for at resolusjonen som har sikret nødhjelpsleveranser til områder i Syria som ikke kontrolleres av myndigehtene i Damaskus blir fornyet og utvidet igjen.

Resolusjonen har blitt fornyet årlig siden den kom på plass. I år ble den imidlertid innskrenket, slik at humanitære aktører har fått begrenset tilgang til Nordøst Syria. Resultatet er at FN ikke klarer å nå befolkingen her i like stor grad som før. Halvparten av syrere som trenger nødhjelp bor i disse områdene, og det er sivilbefolkningen, hovedsakelig kvinner og barn, som igjen blir skadelidende i en allerede ekstrem situasjon. 

–Små stater kan gjøre en forskjell, det har vi sett flere ganger tidligere. Nå forventer vi at Norge blir en tydelig og rettferdig stemme for fred og sikkerhet, og gleder oss til å følge nøye med på det viktige arbeidet som må gjøres, avslutter Westhrin.