Klimafinansiering over bistandsbudsjett gir konsekvenser
Kuttene vil gå utover de som står dårligst stilt fra før. Vi er særlig kritiske i kuttet i det humanitære budsjettet og den store reduksjonen i utdanningssatsingen.

- Vi ser nå tydelig konsekvensene av at Norge betaler klimafinansieringen på bistandsbudsjettet, og at regningen sendes til de som fra før av rammes hardest av kriser. Vi vil foreslå at det nye klimainvesteringsfondet i sin helhet løftes ut av bistandsbudsjettet, slik at en del av de usosiale kuttene kan reverseres. I det hele og det store savner vi regjeringens varslede satsing på ulikhet. Vi hadde forventet en større satsing på sivilsamfunnet, faglige rettigheter og menneskerettighetsforsvarere i en verden som stadig beveger seg i en mer autoritær retning, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.

Klimasatsing er positivt
Økt klimafinansieringen til utviklingsland er i seg selv bra. Samtidig må vi ta større ansvar for våre utslipp. Norge har tjent mye penger på eksport av fossil energi, som vi har brukt til å finansiere en av verdens beste velferdsstater. Det må komme nye og addisjonelle penger slik FN anbefaler, og utgiftene til klimafinansieringen må fordeles over flere departementers budsjetter. Klimafinansieringen kan ikke være låst til fremtidig vekst i bistandsbudsjettet. Her må vi finne alternative finansieringsmåter.

Det er også helt avgjørende at klimafinansieringen når de som virkelig blir rammet av klimakrisene. Til nå har for liten andel av klimafinansieringen gått til klimatilpasning, den varslede økningen av andelen til klimatilpasning er svært positiv.
Klimaendringene er nå så store mange steder at flere og flere områder blir ubeboelige. For mange handler klimatilpasning rett og slett om overlevelse, å kunne finne alternative vannkilder, nye og bedre dyrkningsmetoder og å beskytte seg mot flom og ekstremvær.

Lokal forankring og matsikkerhet
Regjeringens satsing på matsikkerhet og småbønder er gledelige nyheter. Pandemien har vist hvor viktige fungerende lokale matsystemer er for å sikre nok mat til alle. Men igjen, her blir lakmustesten å sikre at pengene når lokale aktører og støtter opp om styrking og organiseringen av småbønder og sikre at de får en rolle i nasjonale og internasjonale matsystemer.

Gode demokratiske prosesser er viktige for å få til en omforent til klima -og miljøpolitikk. Organisasjoner i sivilsamfunnet er viktige for å sikre at marginaliserte grupper får innflytelse på prosessene, og for å redusere konflikter rundt foreslåtte utslippsreduksjoner. Dette reflekteres ikke i tilleggsproposisjonen.

Kjernefysisk nedrustning
Norsk Folkehjelp syns det er skuffende at Regjeringen ikke har prioritert å opprette en ny post med midler til initiativet på atomvåpens humanitære konsekvenser. Uten dette, hvordan skal regjeringen levere på Hurdalsplattformens løfte om et slikt initiativ og økt innsats for kjernefysisk nedrustning? Norsk Folkehjelp hadde på forhånd spilt inn at det burde opprettes en ny post på minst 20 millioner kroner til det humanitære initiativet, for å starte arbeidet med å gjenreise Norges rolle som en drivende kraft for kjernefysisk nedrustning.

Det humanitære initiativet ble opprinnelig startet av den forrige rødgrønne regjeringen, og viste at strategisk bruk av norske midler kan skape ny dynamikk i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Kjernen i initiativet var forskning og kunnskapsformidling. Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har derfor stort og uutnyttet potensial. Med midler fra en egen post kan Støre-regjeringen støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer status quo på atomvåpen. Istedenfor å vente på konsensus om en atomvåpenfri verden, slik Solberg-regjeringen gjorde, kan Støre-regjeringen på denne måten arbeide aktivt for å bygge konsensus om en slik verden.