For første gang er det nå gjort en samlet vurdering, basert på lange tidsserier og nyutviklet metodikk, av tilstanden til tundraøkosystemene i Norge. Rapporten er bestilt av Miljødirektoratet, og offentliggjøres tirsdag 11. mai.

Tilstandsvurderingen er gjort av et bredt sammensatt vitenskapelig fagpanel som har bestått av 20 forskere (økologer og klimatologer) fra Framsenteret og prosjektet COAT (klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra).

Forskninga for høyarktisk tundra på Svalbard og lavarktisk tundra i Finnmark gir noen svar. Her deles det opp i to begreper.

De levende delene kalles biotiske indikatorer og er de levende organismene slik som planter og dyr. De ikke-levende delene kalles abiotiske indikatorer og er for eksempel temperatur og snøforhold. Samlet dekker disse indikatorene de viktigste egenskapene og sammenhengene i økosystemet.

I rapporten konkluderer forskerpanelet:

• Arktiske tundraøkosystemer i Norge har gjennomgått betydelige endringer i de abiotiske forholdene, gjennom generelt økende temperaturer, varmere og lengere vekstsesong, kortere snøsesong og oppvarming og tining av permafrost.
• Konsekvensene av endringene for de biotiske delene i økosystemene er foreløpig begrensede. Både høy- og lavarktisk tundra vurdere på generell basis som å være i god tilstand.
• Visse biotiske komponenter av økosystemet, særlig i det lav-Arktiske økosystemet i Finnmark, er i endring. Dette bør betraktes som et varsel om at større endringer er under utvikling. Eksempler på dette er nye insektangrep med store vegetasjonskader, lemenår som har blitt sjeldnere og noen arktiske rovdyrarter – slik som fjellrev og snøugle – som nå er direkte utrydningstruet.

Klimaendringene som nå overskygger alle andre menneskelige drivere av tilstanden til arktiske økosystemer, er et globalt fenomen som ikke kan forvaltes på lokalt nivå. Fordi tundraøkosystemene uansett vil være i rask endring, kanskje mot helt ukjente tilstander, mener forskerne som har utarbeidet denne rapporten, at det kan være utfordrende å sette konkrete forvaltningsmål.

Fagpanelet anbefaler derfor at det utvikles overordnede forvaltningsstrategier som vurderer hvilke muligheter forvaltningen har til å påvirke utviklingen (såkalte endringsbaner) til disse sårbare økosystemene.

De sier videre at slike strategier bør følges opp med intensivert overvåkning av større deler av økosystemene og med løpende vurderinger av hvilke konkrete tiltak som er realistisk mulig og ønskelig.

Miljødirektoratet tar med seg disse vurderingene i sitt videre arbeid.