NMBU deltar på klimatoppmøtet i Glasgow

Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle verdens land som har sluttet seg til klimakonvensjonen fra 1992. Årets møte i Glasgow er det 26. i rekken, derav navnet «COP26». Det er Storbritannia og Italia som sammen har presidentskapet. 

NMBU har hatt status som observatør på FNs klimakonferanse siden 2016. Det betyr at representanter fra NMBU kan delta på møtene, men at de ikke har stemmerett. I år deltar stipendiatene Magnus Merkle og Tomohiro Harada. De tar doktorgradene sine ved henholdsvis Handelshøgskolen og Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier.

– Det er første gang jeg får mulighet til å delta på en slik konferanse, så det er veldig spennende. Det er en fin mulighet til å lære, og til å møte forhandlere og andre forskere, sier Merkle. 

Følger med på kvotehandel 

Både Merkles og Haradas doktorgradsprosjekter handler om ulike aspekter ved internasjonale klimaforhandlinger. Merkles prosjekt, som er i startfasen, handler om sosioøkonomiske effekter av klimapolitikk. Harada forsker på urfolks deltakelse i internasjonale klimaforhandlinger. 

Under toppmøtet forhandles det om flere temaer parallelt. Både Harada og Merkle er spesielt interessert i å følge forhandlingene om Parisavtalens artikkel 6. Målet for disse forhandlingene er å få på plass et regelverk for handel med utslippskutt mellom land. Norge og Singapore leder forhandlingene. 

– Landene har forsøkt å bli enige om reglene rundt dette ved tidligere klimatoppmøter, uten å lykkes. Det blir spennende å se om det blir løst denne gangen, sier Merkle.

Harada er spesielt opptatt av hvilke konsekvenser regelverket kan få for urfolk. Slik det fungerer i dag, kan land få godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser når de investerer i prosjekter som reduserer utslipp i andre land. Eksempler på slike prosjekter er skogplanting og vindmølleparker. 

– Bekymringen en del urfolk har i den forbindelse, er at myndighetene i deres land kan ignorere urfolks rettigheter for å få prosjektet på plass. Urfolk vil derfor at det skal være et kriterium at slike prosjekter ikke går på bekostning av deres rettigheter og lokalmiljø, sier Harada.

En viktig test  

Da Parisavtalen ble vedtatt i 2015, ble det bestemt at alle land som har signert skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Disse målene skal fornyes hvert femte år, og målsetningen er at de skal bli mer ambisiøse ved hver fornyelse.

Klimakonferansen i Glasgow blir en viktig test på hvor vellykket blir strategien med stadig mer ambisiøse mål er, sa forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning til Dagsavisen tidligere denne uken.

– I Paris ble verdens ledere enige om å begrense den globale oppvarmingen på jorda til godt under 2 grader celsius. Med dagens utvikling ser det ut til at vi kan få en økning på 3 grader. Jeg er spent på å se om noen land kommer til å ta en lederrolle under denne klimakonferansen, for å vise at man virkelig ønsker å stoppe klimakrisen selv om det krever en stor og ubehagelig innsats, sier Merkle. 

Harada mener at man må ha ambisjoner om å få til mer enn bare utslippskutt.

– Jeg tror man kommer til å få på plass en avtale. Spørsmålet er hvor ambisiøs – eller lite ambisiøs – den kommer til å være. I tillegg er det viktig at man får til utslippskutt på en måte som tar hensyn til rettighetene til de som berøres av ulike tiltak, sier han.

Skal snakke om sirkulærøkonomi

 Rektor Curt Rice skal holde innlegg på en sidekonferanse som arrangeres av handelskammeret i Glasgow. Rundt 100 sirkulære virksomheter fra hele verden møtes her. Rice skal snakke om NMBUs forskning på sirkulærøkonomi og hva som skal til for å øke farten i den sirkulære overgangen.

– Vi har også i år veldig gode representanter for NMBUs forskere på plass på klimatoppmøtet. Jeg ser fram til å høre om deres inntrykk. Men mitt aller største håp for COP26 er naturligvis at landene ikke gir slipp på 1,5-gradersmålet, men forplikter seg til så ambisiøse utslippskutt som mulig.