Nå settes aldersgrensene på kino av distributørene

Medietilsynet har selv tatt initiativ til endringene i bildeprogramloven, som ble vedtatt i Stortinget 8. juni i fjor. Endringene betyr at staten ikke lenger skal forhåndskontrollere film som vises på kino. Nå er det distributørene som setter aldersgrenser på filmene før de vises på kino, på samme måte som for eksempel TV 2 og NRK gjør for tv-program.
Distributørene har fått god opplæring i reglene
For å sikre at aldersgrensene fortsatt settes i tråd med regelverket, har Medietilsynet utarbeidet retningslinjer og skal gjennomføre jevnlige kontroller. Medietilsynet har dessuten gjennomført opplæring av kinofilmdistributørene, slik at de er godt forberedt på den nye oppgaven.
– Medietilsynet kan overprøve aldersgrensene fastsatt av en distributør, dersom vi mener det er gjort feil. Vi kontrollerer tett fra oppstarten og holder god dialog med bransjen. Vi tar også gjerne imot tips fra publikum, sier Sekkelsten.
Norske aldersgrenser på film og tv-program
Bildeprogramloven skal verne barn mot innhold som kan være skadelig for dem, og ett av virkemidlene er aldersgrenser på program og filmer. Aldersgrensen sier ikke alltid noe om hvilken aldersgruppe filmen egner seg for. En film for voksne kan bli tillatt for alle, selv om innholdet i filmen ikke nødvendigvis vil passe for barn.
– Aldersgrensen settes ut fra om innholdet vurderes å være skadelig eller ikke. Dette balanseres mot at barn og unge har rett på informasjon og tilgang til medieinnhold, sier Sekkelsten.
Medietilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at bestemmelsene i loven blir overholdt.
De norske aldersgrensene er: Tillatt for alle, 6 år, 9 år, 12 år, 15 år og 18 år. Aldersgrensene skal settes etter retningslinjene fra Medietilsynet.
Les mer om aldersgrenser og vernetiltak på Medietilsynets nettsider
109 år med forhåndskontroll ble avsluttet 1. januar
Avholdspolitiker Arne Halgjem og kvinnesakspionér Fernanda Nissen var de to første til å forhåndsvurdere film i 1913 da Statens filmkontroll ble opprettet. Når kinofilmdistributørene nå fra 1. januar 2023 selv setter aldersgrenser, markerer det derfor slutten på 109 år med statlig forhåndskontroll av kinofilm.
Helt fram til 1921 var det ingen aldersgrenser, og filmer ble enten tillatt for alle, nedklippet eller forbudt. Aldersgrensen 16 år ble innført fra 1. januar 1922 for å beskytte barn mot antatt skadelig innhold. Filmkontrollen hadde også som oppgave å forby filmer med bilder som kunne stride mot norsk lov, krenke ærbarheten, virke forrående eller moralsk nedbrytende.
Loven ble senere endret flere ganger med aldersgrenser i 1954 og 1969, og i 1987 ble kinoloven avskaffet. I stedet trådte en ny lov om film og videogram i kraft 1. januar 1988. I 2015 erstattet bildeprogramloven bestemmelsene om forhåndskontroll av kinofilm i lov om film og videogram. Og da Grunnloven § 100 om ytringsfrihet ble endret i 2004, forsvant filmsensuren for voksne.
– Fra høsten 2004 har det altså bare vært obligatorisk for oss i Medietilsynet å sette aldersgrenser på filmer før de blir vist på kino til personer under 18 år, sier Sekkelsten.
Nøkkelord
Kontakter
Nina Bjerkekommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder

Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Unge gamarar frå heile landet nominert til Ibelinprisen15.10.2025 14:53:33 CEST | Pressemelding
Femten ungdomar i alderen 12-18 år er med i kampen om Ibelinprisen, som om ein månad skal delast ut for første gong. Dei nominerte er frå fritidsklubbar i heile landet.
Kampen mot desinformasjon blir styrkt i statsbudsjettet15.10.2025 14:11:50 CEST | Pressemelding
Regjeringa vil styrke innsatsen på teknologisk motstandskraft og kritisk medieforståing. I statsbudsjettet blir det foreslått ei styrking av Medietilsynet med åtte millionar kroner i tillegg til fem millionar til skiping av eit nytt forskingssenter på det offentlege ordskiftet.
Sámi aviissat ožžot lagabui 44,4 miljovnna ruvnnudoarjaga10.10.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
Mediabearráigeahčču lea juohkán doarjaga aviissaide mat oainnusmahttet sámi čállingiela. Dat vihtta aviissa Ávvir, Ságat, Snåsningen, Meråkerposten ja NordSalten Avis ožžot oktiibuot 44.385.000 ruvnnu doarjaga 2025:s.
Samiske aviser får nær 44,4 millionar kroner i støtte10.10.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
Medietilsynet har fordelt støtte til aviser som gjer dei samiske skriftspråka synlege. Dei fem avisene Ávvir, Ságat, Snåsningen, Meråkerposten og NordSalten Avis får til saman 44 385 000 kroner i støtte i 2025.
Medietilsynet vil ha innspel om NRK9.10.2025 10:46:22 CEST | Pressemelding
Medietilsynet opnar for innspel til vurdering av NRKs bidrag til mediemangfald og konkurransemessige verknader av NRKs tilbod.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom