Museer og samlinger brenner – forskningen trues også i Norge

Vi var flere som ikke fikk sove etter de dramatiske bildene fra brannen i Cape Town nylig. Dette kommer før vi har kommet oss over tapet etter den katastrofale brannen av Nasjonalmuseet i Brasil i 2018.
Her forsvant 92 prosent av arkivmaterialet og over 20 millioner objekter, store samlinger av arkeologi, etnografi, men også av naturhistorie. Brannsikring og det elektriske anlegget i Nasjonalmuseet var dårlig og bevilgningene små. Alt var gått til Framtidsmuseet i Rio de Janeiro som åpnet til OL i 2016, et «museum» uten samlinger og objekter.
Dokumentasjon av kampen mot apartheid
Når historien brenner mister vi uerstattelige materiale. Det gjør fremtidig forskning umulig eller i beste fall mye vanskeligere. I Cape Town ble biblioteket som huser historisk dokumentasjon av kampen mot apartheid, unik kunst og andre historiske skrifter totalskadet.
Et av de andre byggene som fikk store brannskader er botanikkbygget, her ble laboratoriet som forsker på fossilt pollen totalødelagt. Fossiler av pollen er avgjørende for å forske på hvordan klimaet har endret seg gjennom tiden, en kunnskap vi trenger for å forstå fremtiden.
Herbariet som ligger i samme bygg er Sør-Afrikas eldste, grunnlagt i 1865. Cape er det område av verden som har høyest andel unike plantearter, så dette er et av de verste steder en brann kunne ramme.
Verdens biodiversitet truet og arter utryddes i et tempo vi aldri har sett før, unntatt kanskje da dinosaurene døde ut. Det er ikke bare elefanten og tigeren som er truet, men hele systemet som holder oss i live. Plantene gir oss alt, fra oksygen til mat. Da kan man kanskje tenkte at det er ikke så farlig om de døde plantene i samlingene forsvinner i branner.
Men det er det.
Biblioteket over livets utvikling
For oss som har jobben med å beskrive verdens plante- og dyrearter, er dette en stor katastrofe. For våre bibliotek er også brent opp, ikke papirene, men biblioteket over livet og livets utvikling – våre samlinger.
Samlingene er grunnsteinen i all naturhistorisk forskning. Når vi beskriver en ny planteart, må vi velge ut et individ som presses og legger i et offentlig herbarium. De samme internasjonale reglene gjelder for sopp, dyr og fossiler, ett eksemplar oppbevart i en offentlig institusjon må velges som definisjonen på arten. Det som kalles et typeeksemplar.
Arten og navnet vil for evig være knyttet til dette ene objektet. Hvis noen på et senere tidspunkt skulle bestride beskrivelsen, kan man alltid gå tilbake og sjekke i samlingen. Dette er hederstegnet til all forskning – den skal være etterprøvbar. For å beskrive nye arter må vi ha grundig kjennskap til det eksisterende mangfoldet. Og det er akkurat her disse brannene rammer oss så hardt. Referanseartene forsvinner.
Heldigvis er mye digitalisert, det hjelper oss litt på vei. Men et bilde kan likevel aldri erstatte objektet. Et bilde kan du ikke ta en DNA-prøve fra eller studerer mikrokjennetegn på. Kanskje er det avgjørende skilletegnet på baksiden av objektet, der har vi ikke bilder. Eller hva med et røntgenbilde for å studere skjulte deler?
Leter verden over etter kopier
Tilbake til Cape Town. Røyken har lagt seg og man er i ferd med å finne ut hvor store skadene er. Det viser seg at selve herbariet ikke har brent opp, men slukkingen har ført til vannskader. Arter som har ligget tørket i et par hundre år, blir raskt ødelagt hvis de blir fuktige.
Katastrofen er langt fra avverget. I bygget der herbariet ligger, er taket brent opp, og i Sør-Afrika står den fuktige vinteren for døren. Det gjenstår et formidabelt redningsarbeid om man skal redde stumpene. Forskere over hele verden leter nå gjennom sine gamle samlinger og digitale arkiver, slik at alle bilder og kopier vi har tatt mens vi har jobbet i disse samlingene kan sendes til universitet i Cape Town.
Etter hvert vil antagelig også dubletter fra museer rundt i verden sendes til Cape Town, for heldigvis finnes samlinger ved mange museer i verden, nesten som en backup.
Fossiler er enda vanskeligere å erstatte siden det ofte bare er funnet ett eksemplar av for eksempel en dinosaur. De helt unike fossilsamlingene i Brasil som forsvant i brannen, vil aldri kunne erstattes, og gjenoppbygningen av Nasjonalmuseet nå stoppet opp på grunn av manglende bevilgninger.
For å redde flest mulig nålevende arter, forstå livets utvikling og klimaets endringer over tid, er naturhistoriske samlinger viktigst. De er kunnskapsbanken som bevares over tid. Jo bedre samlinger vi har, jo lettere er det å sette brikkene sammen. Det er viktigere enn noen gang å sikre våre naturhistoriske samlinger.
Naturhistorisk museum i Oslo er Norges største naturhistoriske samling med over seks millioner objekter. Det må være et nasjonalt ansvar at også våre historiske bygg er tilstrekkelig sikret mot brann- og vannskader.
Vi trenger ikke flere branner for å få dette høyere opp på dagsordenen.
Av direktør Brit Lisa Skjelkvåle, førsteamanuensis Charlotte Sletten Bjorå og professor Jørn H. Hurum, alle Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Kontakter
Brit Lisa SkjelkvåleMuseumsdirektørNaturhistorisk museum i Oslo
Tel:91694004b.l.skjelkvale@nhm.uio.noCharlotte Sletten BjoråFørsteamanuensisNaturhistorisk museum i Oslo
Tel:47338152csletten@nhm.uio.noJørn HurumProfessorNaturhistorisk museum i Oslo
Tel:91836041j.h.hurum@nhm.uio.noKarenina KriszatKommunikasjonsleder
Naturhistorisk museum i Oslo
Bilder

Om UiO - Naturhistorisk museum
Naturhistorisk museum er en del av Universitetet i Oslo og består av Botanisk hage og museumsbygningene på Tøyen, i tillegg til samlingsmagasiner på Økern. Forskning, forvaltning av vitenskapelige samlinger og formidling av naturvitenskap er våre hovedoppgaver. Vi er Norges største naturhistoriske museum med over 6 millioner naturvitenskapelige objekter.
Følg pressemeldinger fra UiO - Naturhistorisk museum
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Naturhistorisk museum på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Naturhistorisk museum
Ny utstilling: Hva kan vi lære av forrige klimakrise?18.3.2025 08:45:46 CET | Pressemelding
Ekstremvær, uforståelig klima, sesonger i endring og skiftende årstider – høres det kjent ut? Tirsdag 18. mars åpner en ny miniutstilling på Naturhistorisk museum som ser tilbake på den lille istiden (1500-1850) – en klimakrise med paralleller til vår egen tid. Utstillingen utforsker hvordan samfunnet håndterte drastiske klimaendringer og nøden som fulgte, og hvordan kriser kan drive frem ny kunnskap, samfunnsendringer og innovasjon.
Fra 17. mars er det ikke lenger tillatt med hund i Botanisk hage i Oslo14.3.2025 12:39:42 CET | Pressemelding
De siste årene har et økende antall hunder i Botanisk hage skapt problemer både for den viktige plantesamlingen og arbeidsforholdene til de ansatte. Etter flere tiltak ser Naturhistorisk museum i Oslo seg nå nødt til å innføre et forbud mot hunder i den populære hagen.
Publikumsrekord for Naturhistorisk museum i 202410.1.2025 06:00:00 CET | Pressemelding
Hele 221 556 besøkte Naturhistorisk museums innendørs utstillinger i året som gikk, noe som er en økning på 4 prosent fra året før. Dette markerer en fortsettelse på den positive trenden vi har sett de siste årene.
Naturhistorisk museum i Oslo nominert til European Museum of the Year Awards25.11.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Naturhistorisk museum er en av de nominerte til den prestisjefulle museumsprisen European Museum of the Year Award 2025.
Nordiske naturhistoriske museer sammen for å møte klima- og naturkrisen6.11.2024 12:54:08 CET | Pressemelding
I en tid preget av klima- og naturkrise spiller naturhistoriske museer en avgjørende rolle som troverdige kunnskapskilder. De fem nasjonale naturhistoriske museene i Norden ønsker nå å jobbe sammen for å styrke sin posisjon som kunnskapsleverandør for naturens tilstand.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom