Misligholdet av kredittlån uten sikkerhet stiger

Usikrede kredittlån preges av en høyere andel mislighold enn øvrige låneformer. Mot slutten av fjoråret hadde misligholdet av usikrede lån økt til 11 prosent. Det representerer en stigning på 1,6% sammenlignet med tredje kvartal i 2019 skriver tilsynet.

Tilsynet oppgir at 2019 har vært et godt økonomisk år for norske banker, preget av høye renteinntekter og lave tap på utlån. Derimot sliter flere av forbrukslånbankene i motbakke som følge av at stadig flere bankkunder sliter med å betjene lånene sine.

Større tapsavsetninger for de spesialiserte bankene

Bankene som har spesialisert seg innenfor kredittlån uten sikkerhet sliter mest. Når man kun måler tapene blant de spesialiserte bankene øker misligholdet til totalt 15,8% av låneporteføljene. Det er en oppgang på 6% fra fjoråret.

Finanstilsynets direktør Morten Balterzen uttaler følgende:

“Utviklingen i mislighold av forbrukslån gir grunn til uro. Det høye misligholdet reflekterer at mange ikke klarer å betjene lånet”.

Flere banker sliter

Flere av forbruksbankene har meldt om store tap den siste tiden. En av disse er BraBank, som bokførte et tap på 110 millioner kroner for 4 kvartal i 2019. 

Videre kunne Komplett Bank nylig melde om at banken tok en tapsavsetning på 105 millioner kroner for samme periode. Som et resultat av de store tapsavsetningene forventer Komplett Bank at resultatet for fjerde kvartal vil ende på minus 15%.

Høye marginer

Usikrede låneprodukter er kjent for å ha en langt høyere rente en tradisjonelle lån med sikkerhet. I Norge krever bankene i snitt en effektiv rente mellom 13-15% på sine lån, som ligger betydelig høyere enn lån med sikkerhet. En prisoversikt over kredittlån hentet fra forbrukslån.no/kredittlån viser at bankene tilbyr finansiering med en rente fra omkring 7,5 til 30 prosent.

Endelig rentesats avgjøres av søkerens kredittscore og betjeningsevne. Lånets rente oppjusteres i takt med risikoen banken pådrar seg. Kunder med dårlig betjeningsevne vil derfor måtte betale en høyere rentesats.

Bankene ser til utlandet

Strengere reguleringer kombinert med et nytt gjeldsregister har gjort at spesialistbankene i større grad ser til utlandet. Finland og Sverige er blant de mest populære satsningsområdene. Den høye veksten i det norske markedet for usikret kreditt ser ut til å ha avtatt, og långiverne går nå inn i en periode preget av økt usikkerhet.