Norsk musikkråd

Milliarder fra musikkfrivilligheten

Del

En ny rapport fra Vista Analyse viser at musikkfrivilligheten bidrar med en årlig samfunnsnytte på 15,8 milliarder kroner. – På tide at samfunnsbidraget vårt blir tatt ordentlig på alvor, sier generalsekretæren i Norsk musikkråd.

Styreleder i Norsk musikkråd Bjørgulv Vinje Borgundvaag overrekker rapporten til kulturminister Abid Raja
Styreleder i Norsk musikkråd Bjørgulv Vinje Borgundvaag overrekker rapporten til kulturminister Abid Raja

Rapporten fra Vista Analyse peker på at musikk blant annet bidrar til bedre helse, lengre levetid, lavere blodtrykk og bedre konsentrasjonsevner. Rapporten dokumenterer 15,8 milliarder kroner i kvantifiserbar samfunnsnytte fra musikkfrivilligheten alene.

Statistisk vinner samfunnet 304,5 liv i året på at folk deltar i musikklivet: Deltakelse i kulturaktiviteter reduserer risikoen for tidlig død med opptil 30 prosent, noe som tilsvarer en årlig gevinst for samfunnet på mellom 440 og 527 millioner kroner.

- Funnene er kanskje oppsiktsvekkende for noen, men vi visste det godt fra før. Vi håper at rapporten bidrar til å utfordre den strukturelle nedprioriteringen av musikkfrivilligheten. De konkurransefrie aktivitetene og fellesskapene vi representerer over hele landet trenger støtte i en vanskelig tid, og i det minste bør vi forvente en drahjelp som gjenspeiler hva vi gir tilbake til samfunnet, sier Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd.

Norsk musikkråd er det frivillige musikklivets organisasjon, og jobber for å legge best mulig til rette for fritidsaktiviteter som korps, kor og orkester. Organisasjonen har over tid selv opplevd at denne typen aktiviteter blir nedprioritert i kampen om offentlig støtte. Ved å dokumentere samfunnsbidraget fra musikkfrivilligheten i en faglig utarbeidet rapport, håper Norsk musikkråd å bli lyttet til i større grad i det videre arbeidet med å gjenåpne samfunnet.

Rapporten ble overrakt til kulturminister Abid Raja (V) fredag 25. juni, som ansvarlig for regjeringens politikk innen kultur og idrett. Norsk musikkråd og Dæhli mener den ferske rapporten bør få konsekvenser for politikernes prioriteringer fremover.

-Vi i musikkfrivilligheten heier på idrettsbevegelsen. Men vi heier ikke på den strukturelle skjevfordelingen mellom idrett og kulturliv. Den er historisk betinget, og har blitt overtydelig i møte med pandemi og nedstenging, sier Dæhli.          

Med støtte fra rapportens konklusjoner, har Dæhli og Norsk musikkråd tre konkrete ønsker til norske myndigheter:

- Vi har behov for flere og mer egnede lokaler, vi har behov for mer støtte til instrumenter hvor dagens støtte kun dekker halve behovet vårt. Og i stort ønsker vi en større anerkjennelse for det samfunnsoppdraget vi løser, hvor vi tilbyr verdifulle konkurransefrie arenaer. Det er politiske ambisjoner om å gjøre idretten gratis, og vi både håper og forventer at den samme ambisjonen blir gjeldende for de arenaene og fellesskapene vi tilbyr norske barn og unge, sier Dæhli.

Gjennom det siste snart halvannet året har Dæhli sett et økende frafall fra kor, korps og andre frivillige musikkaktiviteter. Det gir grunnlag for bekymring om varige konsekvenser langt utover pandemien.  

- Våre fellesskap er utfordret av frafallet og passiviteten som følger av nedstengingen. De positive tallene fra rapporten forteller også historien om konsekvensene vi risikerer om vi ikke klarer å motvirke en negativ trend. Vi håper våre budskap lettere når gjennom lydmuren nå som vi kan kvantifisere verdien av det vi bidrar med, og konsekvensene om det forsvinner, sier Dæhli.  

Når Norsk musikkråd og det frivillige musikklivet organiserer hundretusener av mennesker i kor, korps, orkestre og andre musikkaktiviteter, styrker det folkehelsen og sparer samfunnet for betydelige helserelaterte utgifter.

-  Å tilby gode, lavkostnadsaktiviteter til alle aldersgrupper, blir desto viktigere når man vet at ensomhet både rammer sosialt skjevt og i alle aldre. Det har alltid vært viktig, men det har aldri vært viktigere enn nå, sier Dæhli.

Musikklivet gir direkte gevinster både for utøvere og publikum, gjennom blant annet musikalske opplevelser, musikkglede, fellesskap og mestring. I tillegg er det en rekke samfunnsmessige gevinster, blant annet knyttet til bedre helse og læring. I rapporten kartlegger og kvantifiserer Vista Analyse den samfunnsøkonomiske verdien av det frivillige, organiserte musikklivet, basert på tilgjengelig statistikk og data, samt en egen kvalitativ undersøkelse.

Bakgrunn:

  • Om lag 10 prosent av befolkningen opp til 80 år er aktive deltakere i musikklivet.
  • Til sammen legges det ned et betydelig antall timer i form av egenøving, fremføring og frivillig arbeid og innsamlingsaktiviteter.
  • Mye av den samfunnsøkonomiske nytten som musikklivet skaper, inngår ikke som ordinær verdiskaping. Det betyr at mye av verdsettelsen blir indirekte.
  • I rapporten verdsettes den egenopplevde nytten av øving og spilling til om lag 11,4 mrd. kroner årlig. Publikumsnytten anslås til i overkant av 500 mill. kroner årlig. Verdien av frivillig arbeid og innsamlingsaktiviteter anslås til nær 3,5 mrd. kroner per år.
  • Forskning viser at musikklivet kan gi bedre psykisk helse, høyere livskvalitet, og økt læringsutbytte hos den enkelte deltaker. Det kan ha positive eksterne effekter for samfunnet, for eksempel lavere sykefravær, mer energi på jobben, som igjen gir økt produktivitet og verdiskapning for samfunnet.
  • En norsk studie viser at å utøve musikk, sang eller teater også reduserer risikoen for tidlig død. Vista Analyse anslår verdien av vunne leveår ved å utøve musikk til 440 mill. kroner årlig.
  • Dersom bedre helse ved deltakelse i musikklivet gir økt yrkesdeltakelse og færre sykemeldinger, er forsiktige anslag på de mulige produksjonsgevinstene henholdsvis 60–603 mill. kroner og 36–145 mill. kroner per år.
  • I tillegg kommer betydelige ikke-prissatte gevinster knyttet til bedre livskvalitet, bedre læringsutbytte hos barn og unge og mindre problemadferd hos ungdom.

Det frivillige musikklivet representerer store verdier for individ og samfunn, noe rapporten dokumenterer.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Styreleder i Norsk musikkråd Bjørgulv Vinje Borgundvaag overrekker rapporten til kulturminister Abid Raja
Styreleder i Norsk musikkråd Bjørgulv Vinje Borgundvaag overrekker rapporten til kulturminister Abid Raja
Last ned bilde
Abid Raja og Bjørgulv Vinje Borgundvaag lytter til unge musikere fra NOR59
Abid Raja og Bjørgulv Vinje Borgundvaag lytter til unge musikere fra NOR59
Last ned bilde

Om Norsk musikkråd

Norsk musikkråd
Møllergata 39
0179 Oslo

22005600https://www.musikk.no/

Norsk musikkråd er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge. Vi jobber for at flere skal få oppleve musikk, og at de som utøver og fremfører musikk skal få muligheten til å utvikle seg.

Følg pressemeldinger fra Norsk musikkråd

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk musikkråd på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.