Ingen penger til gjenoppbygging av musikklivet

– Krisen i musikklivet er på ingen måte over, og selv om regjeringen har holdt ord med å stille opp med krisetiltak under koronaen, er det påfallende hvor lite av forslaget til kulturbudsjett vil styrke vår del av musikklivet når vi nå skal bygge opp igjen etter pandemien, sier styreleder Bjørgulv Borgundvaag.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det i 2018, som kan oppfattes som et normalår for musikklivet i forkant av pandemien, utført 22 869 årsverk i det frivillige musikklivet. Det frivillige musikklivet er imidlertid også helt avhengig av profesjonelle krefter, som dirigenter, instruktører, sceneteknikere, og under pandemien har musikklivet vært satt kraftig tilbake.

– Vi står nå i en situasjon etter pandemien hvor mange vurderer å slutte i musikklivet. Når vi vet hvilken kraft musikk er i menneskers liv, vil alle tjene på at musikken får bedre vilkår når samfunnet går tilbake til normalen etter korona, fortsetter han.

Større spillemidler-overskudd tilfaller ikke musikklivet

Prognosen fra Norsk Tipping viser en forbedring av resultatet på 190 millioner kroner i år, men det signaliseres ikke at noe av økningen skal prioriteres til musikklivet.

– Tvert imot foreslår kulturministeren å finansiere enda flere formål som egentlig hører hjemme på statsbudsjettet finansieres over spillemidlene. Hvis ikke noe annet flyttes ut, er det vanskelig å se rom for økning til verken Frifond, regionale kulturbygg eller Kulturrom, forklarer Borgundvaag.

Kulturmeldingen, Frivillighetsmeldingen og Barne- og ungdomskulturmeldingen understreket alle hvor viktig tilgang til egnede lokaler er for aktivitet. Det er bevilget midler til kartlegging av lokaler, i regi av Kulturalliansen, og en portal for booking av lokaler, i regi av LNU.

– Det er likevel lite i budsjettforslaget som reelt vil bidra til at flere kan øve i egnede lokaler. Sammenlignet med toppfinansieringen av regionale kulturbygg, får idrettsanlegg mer enn 28 ganger mer i toppfinansiering. Dette er brukshusene som det lokale musikklivet bruker til å øve.

I september ble en internasjonal standard for musikkøverom lansert, som tydelig definerer hvordan akustikken i et rom skal være for at det skal være egnet til musikkbruk.

– I lang tid har det vært en oppfatning av at romakustikk ikke spiller noen rolle, så lenge musikkfrivilligheten bare har en plass å være. Resultatet av uegnede rom er hørsels- og muskelskader, i tillegg til konsentrasjonsvansker og tap av spilleglede. Vi har lenge etterlyst et anleggsløft, og krever at ISO-standarden legges til grunn ved bygging av nye musikklokaler. Det vil sikre øverom som er helseforsvarlige, funksjonelle og universelt utformede, som vil gjøre musikklivet tilgjengelig for alle, avslutter Borgundvaag.