Av styreleder i KS, Bjørn Arild Gram. 

Et sentralt punkt i forslaget er at kommunen vil kunne bestemme at alle barnehager følger kvalitetskravene man er finansiert for. Dette sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.

Lik behandling- eller likeverdig behandling?

Dagens finansiering legger til grunn at kommunens utgifter per barn skal være førende for tilskuddene til private barnehager. Dette finansielle likebehandlingsprinsippet ønsker vi ikke å endre. Det er leit at Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skaper forvirring om dette gjennom sin argumentasjon for den modellen de ønsker.

Etter vår mening bryter derimot PBLs forslag om en nasjonal tilskuddssats for alle private barnehager i landet med forutsetningene om likeverdig behandling. En nasjonal sats gir ulike tilskudd til kommunale og private barnehager, i samme kommune. Det vil kunne tvinge mange kommuner til å kutte ekstra i det kommunale barnehagetilbudet for å finansiere den pålagte nasjonale satsen til private barnehager.

Vi vet at et stort antall private barnehager sliter økonomisk. Mange av disse er små. En ny finansiering må sørge for at tilskuddene treffer den enkelte barnehage bedre enn i dag. Et grunntilskudd, en basisfinansiering per barnehage, gjør at kommunene kan sørge for dette. At dette da omfordeles fra de større barnehagene, er ikke noen trussel mot mangfoldet i sektoren.  

Færre barn – færre ønskede barnehager?

Vi registrerer påstander fra PBL om at foreldrenes rett til å velge barnehage vil svekkes, og at «kommunen vil flytte barn fra ønskede private til uønskede kommunale barnehager». Dette er sterkt misvisende, og demonstrer at PBL ikke skjønner at kommunene først og fremst er til for innbyggernes vel, og også styres av innbyggere gjennom valg. Foreldre og besteforeldre til barn i både private og kommunale barnehager sitter i kommunestyrene. De ønsker selvsagt det beste for barna. Vilkårlig forskjellsbehandling mellom kommunale og private barnehager på tvers av foreldrenes og innbyggernes ønsker, kan selvsagt ikke være aktuelt.

Det vi ønsker er et koordinert opptak. Dette vil styrke, ikke styre, foreldrenes valgfrihet. Kommunen får plikt til å ivareta kapasiteten i sektoren, ut fra nettopp lokale ønsker og behov.

Når kommunene skal ivareta denne plikten, må selvsagt private barnehager i kommunen inngå i den helhetlige kapasitetstilpasningen til lokale ønsker og behov.

En reduksjon i antall barn for en liten barnehage er vanskelig å håndtere, både økonomisk og personalmessig. En bedre planlegging av nedgang i kapasitet vil bidra til å ivareta de små, enkeltstående og ideelles stilling og deres muligheter til forutsigbar og varig drift. Slik kan de planlegge og tilpasse seg det som i dag er en usikker fremtid.