Bare én av seks i alderen 60 - 79 år synes det er enkelt å håndtere falske nyheter på nett, viser Medietilsynets undersøkelse om seniorers kritiske medieforståelse. Andelen er dermed halvparten så stor i denne gruppen som i befolkningen generelt. De som er 80 år og eldre sliter aller mest: Kun én av ti blant de eldste svarer at de synes det er enkelt å håndtere desinformasjon og falske nyheter.

De eldste sliter mest med å avsløre falske nyheter

De som deltok i undersøkelsen, fikk en oppgave der de skulle ta stilling til om en konkret artikkel var sann eller ikke. En lavere andel av seniorene enn i befolkningen generelt klarte å identifisere nyheten som var falsk: Sju av ti i alderen 60-79 år svarte riktig, mot åtte av ti i befolkningen generelt.

– Resultatene viser at eldre sliter mer enn yngre med å skille sant fra usant. I tillegg opplever den eldste aldersgruppen seg som mindre kompetent enn andre når det gjelder å navigere trygt på nett. Dermed er det ekstra viktig å styrke den kritiske medieforståelsen blant de eldste. Det vil Medietilsynet gjerne bidra til, sier Velsand.

Færre eldre enn yngre har kommet over falske nyheter på nett

Færre eldre enn yngre svarer at de har kommet over falske nyheter på nett det siste året.

– Det kan skyldes at de eldste fortsatt er mindre på nett enn de yngre, og i større grad bruker analoge plattformer. Det kan også hende at eldre er mindre skeptiske enn befolkningen generelt til informasjon de eksponeres for på nett, sier Velsand.

Ny guide skal hjelpe seniorene å bli tryggere på nett

Medietilsynet har utviklet en guide spesielt tilpasset seniorer. Informasjonsopplegget gir tips og råd både om falske nyheter og persontilpasset innhold på nett.

– Tidligere har vi utarbeidet flere undervisningsopplegg for barn og ungdom, blant annet om deepfakes og falske nyheter. Nå er turen kommet til de eldste, sier Velsand.

Guiden er laget i samarbeid med Seniornett og Faktisk.no.

– Det har vært viktig for oss å treffe målgruppen, og vi har derfor involvert seniorene i arbeidet både med hva de trenger å lære mer om, og hvordan informasjonen formidles. Vi håper det gjør at flere opplever seg tryggere på nett etter å ha benyttet guiden, sier Velsand.

Fakta om seniorers kritiske medieforståelse

• 62 prosent i alderen 60–79 år og cirka halvparten i alderen 80 år + har opplevd å komme over informasjon de var i tvil om var sann det siste året. I befolkningen generelt er tilsvarende tall sju av ti.
• I gruppen 80 år + vurderer én av ti seg som høykompetent til å håndtere desinformasjon og falske nyheter. Tilsvarende tall for aldersgruppen 60–79 år er 16 prosent, mens landsgjennomsnittet er 30 prosent.
• Sju av ti i gruppen 60-79 år klarte å identifisere en falsk nyhetssak i undersøkelsen, mot åtte av ti i befolkningen generelt.
• De eldste oppgir å ha mindre erfaring enn landsgjennomsnittet med ulike former for kommersielt press på internett, som at selskaper samler inn personlige data om dem, og at de betaler for digitale tjenester de trodde de hadde sagt opp. Unntaket er «å trykke på det de tror er en nyhetssak, som viser seg å være reklame» og «å bli lurt til å kjøpe noe på internett». Her er de eldre på likt nivå som resten av befolkningen. De eldste vurderer seg også som mindre kompetente enn befolkningen generelt til å håndtere kommersielt innhold på nett.
• Vel to av ti i gruppen 60–79 år og 16 prosent i gruppen 80 år + forstår begreper som «algoritme» og «innholdsmarkedsføring», mot rundt tre av ti i befolkningen generelt.

Kilde: Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse hos seniorene i befolkningen fra 2021

Les hele undersøkelsen om eldres kritiske medieforståelse her