Medietilsynet fordeler vel fire millioner kroner til medieforskning

Et mangfoldig redaksjonelt tilbud er et sentralt mediepolitisk mål. Medietilsynet er i gang med å utvikle et nytt mediemangfoldsregnskap, som skal belyse status og utvikling for ulike aspekter ved det norske mediemangfoldet. Den første rapporten om avsendermangfold ble lagt fram tidligere i år, før jul kommer tilsvarende rapport om bruksmangfold, og neste år legger Medietilsynet fram sin første rapport om status for innholdsmangfoldet.

Medietilsynet ønsker prosjekter som gir innsikt om det norske mediemangfoldet

– Mediemangfold er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og de redaktørstyrte journalistiske mediene er særlige viktige for den demokratiske infrastrukturen. Medielandskapet er i rask endring, og det er derfor viktig å følge utviklingen tett, sier Velsand.

Medietilsynet ønsker derfor søknader om midler til forskningsprosjekter som kan bidra til økt innsikt om utviklingstrekk eller forhold ved det norske mediemangfoldet, og som kan supplere Medietilsynets innsikt og undersøkelser.

– Her er det mange spennende temaer å ta av. Vi kan for eksempel tenke oss prosjekter som belyser hvilke konsekvenser en mer fragmentert mediebruk og personalisering har for mediene som fellesarenaer for den offentlige samtalen. Det er også behov for større innsikt i mangfoldet i arbeidsstokken i medievirksomhetene, herunder representasjonen av kjønn, minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne. Forskning på kildemangfold og representasjon i innholdstilbudet er også av interesse, sier Velsand.

Kritisk medieforståelse er også prioritert område for forskningsprosjekter

Kritisk medieforståelse er et annet prioritert område for Medietilsynet.

– Dette handler om den kunnskapen og de ferdighetene vi som mediebrukere trenger for å kunne ta gode, informerte valg om medieinnholdet vi konsumerer, lager eller deler. I en stadig mer fragmentert mediehverdag med enorm tilgang på innhold fra mange slags kilder, stilles det store krav til den enkelte mediebruker. Kritisk medieforståelse er avgjørende også for folks evne til å delta i den offentlige samtalen, sier Velsand.

Medietilsynet gjennomførte i fjor for første gang en stor befolkningsundersøkelse om kritisk medieforståelse, og planlegger nå en ny undersøkelse for neste år. Også på dette feltet ønsker Medietilsynet forskningsprosjekter velkommen.

– Vi trenger blant annet mer kunnskap om ulike aldersgruppers mediepraksis når det gjelder kildebruk og bevissthet rundt nyhetskilder. Det kan også være av interesse å få vite mer om ulike gruppers forståelse av algoritmer og hvordan personlig informasjon blir brukt. Innsikt om ulike påvirkningsmekanismer som benyttes og ulike former for desinformasjon er andre temaer vi er opptatt av, sier Velsand.

Deler av midlene er øremerket dataspill

Av 4.250 000 kroner som er avsatt til medieforskning, er 250.000 kroner øremerket forskning på dataspill gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer. Studier om spillmekanikker i dataspill som kan ligne på pengespill skal prioriteres, det vil si spill i grenselandet mellom data- og pengespill. Problemstillinger relatert til mekanismer, utbredelse og problemspill er særlig interessant. I tillegg skal studier om spilleproblemer hos barn og unge med ikke-vestlig bakgrunn prioriteres.

Rådet for anvendt medieforskning vurderer søknadene som kommer inn, og utarbeider en innstilling til Medietilsynet. En del av midlene går til mastergradsprosjekter.

Medietilsynet beslutter hvilke søknader som får midler, og hvilke søknader som avslås. Søknadsfristen er 16. november.

Les mer om medieforskning her

Gå til søknadsskjema og veiledning

For spørsmål om støtteordningen for medieforskning, ta kontakt med Heidi Schau-Hvatum.