Lokalradioene taper mest på korona-situasjonen
Lokalradioene rammes hardest av inntektsbortfall relatert til korona-situasjonen, viser tall fra Medietilsynet. Totalt anslås et inntektsbortfall for lokalradioene på knappe 33 prosent i perioden mars-mai mot samme tid i fjor. Avisene har lavest fall, med nesten 17 prosent. – De medievirksomhetene som har annonser som viktigste inntektskilde, taper naturlig nok mest, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Medietilsynet har samlet inn opplysninger om den driftsøkonomiske situasjonen i medievirksomhetene for å kartlegge konsekvensene av korona-situasjonen. Bakgrunnen er at mange medievirksomheter har mistet store deler av sine reklameinntekter i etterkant av tiltakene som ble innført i midten av mars.
Mediene taper cirka 930 millioner kroner i inntekter
Medietilsynet anslår at medievirksomhetenes inntektssvikt totalt ser ut til å bli på cirka 930 millioner kroner i perioden mars-mai i år, målt mot samme periode i 2019.
– Det er klart at dette er dramatisk for mange medieaktører. Nå er det viktig å sikre at mediene klarer å opprettholde sine samfunnskritiske oppgaver under koronapandemien, og at de samtidig har et driftsgrunnlag videre framover, sier Velsand.
Svikten i inntekter tilsvarer 17,6 prosent av virksomhetenes totale driftsinntekter. Lokalradioene og de nasjonale kommersielle tv- og radiokringkasterne har størst prosentvis inntektsbortfall, mens avisene har det laveste fallet.
– For avisene er brukerinntekter blitt en stadig viktigere inntektskilde, og ergo blir disse mediene noe mindre sårbare for annonsefall enn de virksomhetene som utelukkende lever av annonseinntekter. Situasjonen er særlig dramatisk for lokalradioene, som ligger an til å miste rundt en tredel av sine driftsinntekter i den perioden vi har anslag for, sier Velsand.
Avisene taper samlet sett den største summen med vel 500 millioner kroner, men har lavest fall i prosent, med cirka 17 prosent. For nasjonale tv- og radiokringkastere er tapet på vel 18 prosent (cirka 360 millioner kroner), for lokalradioene cirka 33 prosent (knappe 14 millioner kroner) og fagtidsskriftene cirka 18 prosent (vel 50 millioner kroner).
Generelle kompensasjonsordninger får liten effekt for mediene
Medietilsynet har også beregnet hvordan regjeringens generelle kompensasjonsordning for næringslivet slår ut for medievirksomhetene. Forutsetningen for å få slik kompensasjon er at virksomheten har hatt et inntektsfall på minst 20 prosent i mars og 30 prosent i april og mai i år. Medietilsynet anslår at medievirksomhetene samlet kan få rundt ti millioner kroner for perioden mars-mai, men det er noe usikkerhet knyttet til tallene, da det ikke er endelig avklart om enkelte bransjespesifikke faste kostnader kan regnes som uunngåelige.
For avisene som kan motta kompensasjon, anslås det at kompensasjonen utgjør cirka åtte prosent av deres totale inntektsbortfall.
– Selv om mange aviser har mistet store annonseinntekter, overstiger ikke virksomhetenes inntektsbortfall terskelverdiene i kompensasjonsordningen i de fleste tilfeller, sier Velsand.
For de lokalradioene som kan motta kompensasjon, anslås det at kompensasjonen utgjør cirka seks prosent av deres totale inntektsbortfall. Ingen fagtidsskrifter antas å kvalifisere til å få kompensasjon gjennom ordningen.
– Både avisene og kringkasterne har en kostnadsstruktur der «uunngåelige faste kostnader» utgjør en liten del av deres samlede kostnader. Kompensasjonen medievirksomhetene kan få gjennom denne ordningen utgjør derfor en lav andel av det samlede inntektsbortfallet, sier Velsand.
Medietilsynet har også beregnet samlet nettoeffekt for medievirksomhetene av inntektssvikt, kostnadstiltak og iverksatte offentlige tiltak for perioden mars-mai i år mot samme periode i fjor. Netto tap for avisene er beregnet til cirka 430 millioner kroner (vel 14 prosent), knappe 180 millioner kroner for de nasjonale tv- og radiokringkasterne (vel 13 prosent), vel 40 millioner for fagpressen (knappe 16 prosent) og åtte millioner kroner (knappe 19 prosent) for lokalradioene.
Nøkkelord
Kontakter
Kristine MeekDirektør kommunikasjon, rådgivning og analyse
Tel:+47 918 85 405kristine.meek@medietilsynet.noBilder

Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg saker fra Medietilsynet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra Medietilsynet
Kristine Meek går fra Medietilsynet til Sannum og Bergestuen4.3.2021 13:00:00 CET | Aktuelt
Kristine Meek slutter som direktør for kommunikasjon, rådgivning og analyse i Medietilsynet 1. juni, og går til jobb som rådgiver og partner i det nystartede kommunikasjonsbyrået Sannum og Bergestuen.
Medietilsynet ønsker innspel til utgreiingar om NRK og mediestøtta4.3.2021 07:00:00 CET | Pressemelding
Medietilsynet er i gang med ei ny utgreiing om korleis NRK bidreg til mediemangfaldet, og ein gjennomgang av dei ulike ordningane for direkte mediestøtte. – Vi ønskjer innspel blant anna om i kva grad NRK påverkar konkurransesituasjonen, og om det er behov for fleire støtteordningar, seier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Medietilsynet utvider populært digitalt familiespill: "Stjernekolonien" får flere karakterer23.2.2021 07:00:00 CET | Pressemelding
Det digitale familiespillet «Stjernekolonien» ble tatt godt imot av mange familier da det kom i fjor høst. Nå utvider Medietilsynet spillet med flere karakterer, valg og dilemmaer. – De fleste barn har mobil og halvparten er på sosiale medier fra de er ni år. Det er derfor viktig å snakke om livet på nett fra barna er små, noe vi mener dette spillet kan hjelpe til med, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Ny undersøkelse fra Medietilsynet: Sju av ti er usikre på om informasjonen de finner på internett er sann18.2.2021 07:00:00 CET | Pressemelding
Nesten sju av ti har opplevd å komme over informasjon på nett de var i tvil om var sann, viser Medietilsynets nye undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen. – Det er bra at folk har en kritisk tilnærming, men samtidig sier tallene at desinformasjon og falske nyheter dessverre er blitt ganske vanlig, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Medietilsynet ønsker gjennomgang av TikToks reklamepraksis velkommen17.2.2021 13:50:32 CET | Pressemelding
Medietilsynet støtter Forbrukerrådet, som har klaget inn appen TikTok til det europeiske nettverket av forbrukertilsyn og EU-kommisjonen for mulig brudd på reklamereglene. – Medietilsynet er opptatt av at barn beskyttes mot ulovlig markedsføring, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Medietilsynet starter arbeidet med nasjonal strategi for trygg digital oppvekst9.2.2021 09:30:00 CET | Pressemelding
Startskuddet for en nasjonal strategi for en trygg digital oppvekst gikk i dag på Safer Internet Day. Regjeringen bekrefter at Medietilsynet får ansvaret for å utarbeide strategien og samordne innsatsen. – Vi er klare for oppdraget og ser frem til å samarbeide med Barne- og familieministeren og andre aktører til det beste for barn og ungdom, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Nye tall fra Medietilsynet: Halvparten av barnehagebarna har tilgang til nettbrett9.2.2021 07:00:00 CET | Pressemelding
Norske barn er på nett fra tidlig alder, viser nye tall fra Medietilsynet. Halvparten av ett- til femåringene har tilgang til nettbrett, og av disse har én av tre vært på nett fra ettårsalderen. – Tidlig digital tilgang stiller store krav til foreldrene. De må være bevisste på hva slags innhold barna eksponeres for, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom