Lokalradioene taper mest på korona-situasjonen

Medietilsynet har samlet inn opplysninger om den driftsøkonomiske situasjonen i medievirksomhetene for å kartlegge konsekvensene av korona-situasjonen. Bakgrunnen er at mange medievirksomheter har mistet store deler av sine reklameinntekter i etterkant av tiltakene som ble innført i midten av mars.

Mediene taper cirka 930 millioner kroner i inntekter

Medietilsynet anslår at medievirksomhetenes inntektssvikt totalt ser ut til å bli på cirka 930 millioner kroner i perioden mars-mai i år, målt mot samme periode i 2019.

– Det er klart at dette er dramatisk for mange medieaktører. Nå er det viktig å sikre at mediene klarer å opprettholde sine samfunnskritiske oppgaver under koronapandemien, og at de samtidig har et driftsgrunnlag videre framover, sier Velsand.

Svikten i inntekter tilsvarer 17,6 prosent av virksomhetenes totale driftsinntekter. Lokalradioene og de nasjonale kommersielle tv- og radiokringkasterne har størst prosentvis inntektsbortfall, mens avisene har det laveste fallet.

– For avisene er brukerinntekter blitt en stadig viktigere inntektskilde, og ergo blir disse mediene noe mindre sårbare for annonsefall enn de virksomhetene som utelukkende lever av annonseinntekter. Situasjonen er særlig dramatisk for lokalradioene, som ligger an til å miste rundt en tredel av sine driftsinntekter i den perioden vi har anslag for, sier Velsand.

Avisene taper samlet sett den største summen med vel 500 millioner kroner, men har lavest fall i prosent, med cirka 17 prosent. For nasjonale tv- og radiokringkastere er tapet på vel 18 prosent (cirka 360 millioner kroner), for lokalradioene cirka 33 prosent (knappe 14 millioner kroner) og fagtidsskriftene cirka 18 prosent (vel 50 millioner kroner).

Generelle kompensasjonsordninger får liten effekt for mediene

Medietilsynet har også beregnet hvordan regjeringens generelle kompensasjonsordning for næringslivet slår ut for medievirksomhetene. Forutsetningen for å få slik kompensasjon er at virksomheten har hatt et inntektsfall på minst 20 prosent i mars og 30 prosent i april og mai i år. Medietilsynet anslår at medievirksomhetene samlet kan få rundt ti millioner kroner for perioden mars-mai, men det er noe usikkerhet knyttet til tallene, da det ikke er endelig avklart om enkelte bransjespesifikke faste kostnader kan regnes som uunngåelige.

For avisene som kan motta kompensasjon, anslås det at kompensasjonen utgjør cirka åtte prosent av deres totale inntektsbortfall.

– Selv om mange aviser har mistet store annonseinntekter, overstiger ikke virksomhetenes inntektsbortfall terskelverdiene i kompensasjonsordningen i de fleste tilfeller, sier Velsand.

For de lokalradioene som kan motta kompensasjon, anslås det at kompensasjonen utgjør cirka seks prosent av deres totale inntektsbortfall. Ingen fagtidsskrifter antas å kvalifisere til å få kompensasjon gjennom ordningen.

– Både avisene og kringkasterne har en kostnadsstruktur der «uunngåelige faste kostnader» utgjør en liten del av deres samlede kostnader. Kompensasjonen medievirksomhetene kan få gjennom denne ordningen utgjør derfor en lav andel av det samlede inntektsbortfallet, sier Velsand.

Medietilsynet har også beregnet samlet nettoeffekt for medievirksomhetene av inntektssvikt, kostnadstiltak og iverksatte offentlige tiltak for perioden mars-mai i år mot samme periode i fjor. Netto tap for avisene er beregnet til cirka 430 millioner kroner (vel 14 prosent), knappe 180 millioner kroner for de nasjonale tv- og radiokringkasterne (vel 13 prosent), vel 40 millioner for fagpressen (knappe 16 prosent) og åtte millioner kroner (knappe 19 prosent) for lokalradioene.