Av Bjørn Arild Gram, styreleder i KS

Det er et behov for å styrke de rettslige rammene for lokale folkevalgte som rammes av hatefulle ytringer. Jeg mener det er godt underbygget i rapporten IPSOS og Lund & co har utarbeidet på oppdrag fra KS. En av anbefalingene er å gi lokalt folkevalgte samme rettsbeskyttelse som de nasjonale folkevalgte har i straffelovens § 115.

Lokaldemokratiet har fått sin plass i grunnloven. I 2016 ble det lokale folkevalgte selvstyret innlemmet i grunnloven og slik gitt en konstitusjonell beskyttelse. En naturlig oppfølging vil være at de som utøver det lokale demokratiet får et godt rettslig vern .  Derfor utfordrer jeg nasjonale myndigheter til å se på lovbestemmelsen knyttet til dette.

Mange av som blir utsatt for hatefulle ytringene opplever at saken blir henlagt av politiet. Det er ikke viktig hvilken enhet i politiet som har ansvar for dette, men at det blir fulgt opp. Halvparten av de folkevalgte som har vært utsatt for hatefulle ytringer har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. En tredel har sluttet. Det er alvorlig

I tillegg er det en rekke ting som kan gjøres utenfor rettsapparatet. I KS har vi satt hatefulle ytringer og hets på dagsorden i møter med statlige myndigheter og det er også blitt en del av folkevalgtprogrammet Det er viktig at kommunene selv utvikler et godt debattklima og en kollegial kultur som gjør at man støtter hverandre når noen blir utsatt for disse ytringene.

Hatefulle ytringer mot lokale folkevalgte er en alvorlig trussel mot demokratiet. Vi mener at alle folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner bør få beskyttelse på lik linje med politikerne på Stortinget.