Lån til studier: Nå bør man vurdere å binde renten

Om lag 640.000 tidligere studenter har studielån. De har lenge kunne nyte godt av en svært lav rente på lånene sine. Siden begynnelsen av 2012 har den flytende renten på studielån holdt seg under 3%. Sannsynligheten for at styringsrenten skal stige betydelig de nærmeste årene har fått mange til å vurdere om de skal binde renten på gjelden sin.

Fakta om renten på studielån:

• Renten er markedsstyrt og reguleres av Stortinget, via Utdanningsstøtteloven.
• Både fast og flytende studielånsrente fastsettes annenhver måned.
• Det er snittet av de fem beste tilbudene i boliglånsmarkedet (basisrenten) minus 0,15 prosentpoeng, som danner grunnlaget for rentenivået.

Norges bank har varslet ytterligere rentehopp i tiden fremover, og det er dermed grunn til å forutse en økning i studielånsrenten.

Et gunstig lån

Studielånet er et gunstig lån, ettersom rentene holder seg på samme nivå som boliglån. Til forskjell fra boliglån behøver man derimot ikke å stille med en form for sikkerhet når man låner penger til studiene. Lånet slettes dersom låntakeren dør eller blir varig ufør. I tillegg konverteres en andel av lånet til stipend ved endt studietid, gitt at man har bestått eksamen.

De lave rentene er årsaken til at flere økonomieksperter anbefaler at man ikke stresser med å betale ned studielånet tidligere enn nødvendig.

Historisk ulønnsomt å binde renten

Renten på studielån har sjelden vært så lav som den har vært de siste årene. Man skal ikke lenger tilbake i tid enn til 2009, da renten lå på 6,8 prosent. Renten har vært høyere enn dette også. for både i 1999 og 2003 bikket den så vidt 8 prosent.

Det har likevel ikke vært lønnsomt å binde studielånsrenten i lengden, når man legger historiske tall til grunn.

Fordelen med å binde studielånsrenten er først og fremst forutsigbarhet, og beskyttelse mot et scenario der styringsrenten stiger raskt. Mye avhenger av størrelsen på studiegjelden og hvorvidt man føler behov for å sikre seg mot en oppgang.

Tall hentet fra DN viser store forskjeller mellom de som studerer i Norge versus utlandet. I 2018 hadde hver gruppe en snittgjeld på henholdsvis 289.000 og 492.000 kroner. Konsekvensene ved en renteheving vil derimot være beskjed for studentene, sammenlignet med de som har boliglån, grunnet størrelsen på gjelden.

Det er heller ikke alle som kan få fastrente på studielånet sitt. Her er noen eksempler:

• Alle som har mindre enn tre år igjen av nedbetalingstiden.
• Lånet er oppsagt på grunn av manglende innbetalinger.
• En tidligere avtale om fastrente er avbrutt for mindre enn to måneder siden.

Periodevise søknadsfrister

Alle som ønsker å søke om en fast rente på studielånet må vite at man ikke kan sende søknaden når som helst. Lånekassen åpner for slike søknader i utvalgte perioder i løpet av et kalenderår. Årsaken er at nye fastrenter offentliggjøres den 10. annenhver måned.

Dette er de aktuelle månedene:

• Februar, april, juni, august, oktober og desember.
• Man kan kun søke om fastrente mellom den 10. og 17. i disse månedene.

Studenter bruker forbrukslån

En undersøkelse bestilt av Norsk Studentorganisasjon (NSO) viser at studenter også tyr til forbrukslån i løpet av studiene for å betale løpende utgifter. Hele 28% av de spurte studentene oppgir å ha tatt opp forbrukslån eller brukt kredittkort for å dekke utgifter til livsopphold. Renten på lån uten sikkerhet vil også stige i takt med foliorenten.

Rentetall hentet fra billigeforbrukslån.no viser at forbrukslån har en rente som varierer mellom ca. 8,00 og 39,50 prosent hos de største bankene. Hvis Norges Bank velger å heve styringsrenten vil renten på forbrukslån sannsynligvis følge etter. Kravet er at banken varsler låntaker minst seks uker i forveien i brevform.