Laksesmolten vokser raskere med hydrolysert krillprotein i fôret
3.3.2021 11:41:34 CET | Nofima | Pressemelding

Etter at laksesmolt er satt ut i sjø, dør mange fisk av stress og skader, ofte forbundet med hyppig håndtering. Smolten sliter med å ta til seg næring i den første perioden etter utsett, og bruker ofte mye tid på å øke vekten og bedre tåle påkjenningene i sjøen.
Forskere i Nofima har i samarbeid med krillprodusenten Rimfrost, gjort forsøk på å tilsette krillhydrolysat i smoltfôret, og resultatene så langt er lovende.
Protein fra krill
Det er krillhydrolysatet OlyPep, et proteinhydrolysat laget på Antarktisk krill som er benyttet i forsøkene.
– I forsøket så vi en stor effekt av relativt små mengder tilsatt krillhydrolysat. Veksten øker mye og vi ser at smolten kommer raskt i gang med fôrinntaket. En større og mer robust fisk kan fort gi bedre økonomi for oppdretteren, sier seniorforsker i Nofima, Sissel Albrektsen.
To metoder
Krillhydrolysatet er tilsatt smoltfôret på to ulike måter; enten er det tilsatt i fôret før ekstrudering, eller det er tilsatt som topp-coating på ferdig produsert fôrpellet. Effekten av krillhydrolysat tilsatt i fôret er sammenlignet med en kontrolldiett som var formulert ganske likt, men ikke tilsatt krillhydrolysat.
Resultatene viser positive effekter på fôrinntak og vekst ved å tilsette små mengder krillhydrolysat, men det er tydelige forskjeller i effekten avhengig av hvilken metode krillproteinet er tilsatt fôret.
Fôrpellets som er topp-coatet med krillhydrolysat gir det beste resultatet og fisken kommer raskt i gang med å spise allerede første dag etter utsett i sjøen. Grunnen er at de vannløselige forbindelsene som ligger utenpå pelleten raskt lekker ut og blander seg i vannet hvor smolten oppholder seg. Disse forbindelsene har appetittstimulerende effekter og fører til at smolten starter med å spise ganske raskt.
Vokser raskere med krillprotein
Forskjellene i fôrinntak fører til markant forskjell i vekst, avhengig av hvilket fôr smolten fikk. Krillhydrolysat tilsatt ved topp-coating resulterte i at smolten mer enn doblet den daglige tilveksten, sammenlignet med fisk som fikk kontrolldietten i den første 6 ukers perioden i sjø. Tolv uker etter utsett i sjø var denne fisken 130 gram større enn kontrollfisken.
Også fôr med innblandet krillhydrolysat ga betydelig bedre fôrinntak og vekst sammenlignet med kontrolldietten, men effekten var svakere enn med topp-coating.
Det ble funnet litt forskjeller i fordøyelighet av aminosyrer, hvor fôr som er topp-coatet med krillhydrolysat, gir best resultat, men dette kan ikke forklare de store forskjellene i vekst. Krillhydrolysatet motvirker utvikling av fettlever, noe som indikerer at næringsstoffene omsettes effektivt i fisken.
Gunstig for skinntykkelsen
Ved avslutning av forsøket ble det observert tilsynelatende høyere forekomst av fisk med skjelltap og skinnskader i kontrollgruppen, sammenlignet med fisk som fikk krillhydrolysat i fôret. Dette kan ha betydning for robusthet og helse i fisken, og det var derfor ønskelig å se litt nærmere på dette.
– Ved å ta i bruk et avansert analyseverktøy for fiskeskinn i et oppfølgingsforsøk med laks etter sjøutsett, fant vi lavere forekomst av fisk med sårskader og mørke pigmenter i huden hos fisk fôret med krillhydrolysat. Det viser seg at fisken som spiser og vokser godt utvikler et tykkere skinn på et tidligere tidspunkt, enn fisk som kommer seinere i gang med fôring. Bedre kvalitet på fiskeskinnet betyr mer robust fisk, som er mindre utsatt for skader og sykdommer. Dette kan bidra til bedre fiskehelse og til bedre økonomi for oppdretteren, sier Albrektsen.
Små mengder gir bra resultat
Forskerne konkluderer med at selv små mengder krillhydrolysat gir betydelig økt appetitt og vekst i laks, i den første perioden etter utsett i sjø. Samtlige fôr med dette krillhydrolysatet ga signifikante produksjonsforbedringer i laksesmolt, sammenlignet med kontrollgruppen som fikk samme fôr uten krillhydrolysat.
– Hovedgrunnen er at de vannløselige proteinene stimulerer til økt fôrinntak og vekst. Resultatene viser at den beste metoden for å distribuere krillhydrolysatet er å topp-coate ferdig ekstrudert pellet, sier Sissel Albrektsen.
Nøkkelord
Kontakter
Sissel AlbrektsenSeniorforsker
Jeg er ernæringsbiolog og jobber som seniorforsker i Nofima. Mine forskningsområder er fiskerernæring og prosessering av marint råstoff. Jeg har faglig bakgrunn innen mikronæringsstoffer (vitaminer, mineraler), og har bred erfaring med råvare og fôrevaluering i fisk. De siste årene har jeg jobbet med verdiskaping av marine biprodukter, med fokus på å utvikle teknologi for bedre utnyttelse av næringsstoffer som fosfor og proteiner i fiskebein.
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noBilder




Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Lukt avgjør om kyllingen havner i panna eller søpla2.10.2026 07:00:00 CEST | Pressemelding
Fersk kyllingfilet kan begynne å lukte annerledes før holdbarhetsdatoen er passert, men den satte holdbarhetsdatoen kan også være kortere enn nødvendig. Det viser seg at både bakteriene i fileten og temperaturen under lagring henger sammen med når forbrukere sier nei takk.
Salmon gills respond to climate stress before damage becomes visible25.9.2026 09:07:49 CEST | Press release
Marine heatwaves and more frequent jellyfish blooms pose a threat to farmed fish. A new study by Norwegian and Spanish researchers shows that salmon gills respond rapidly as the sea warms. Marine heatwaves leave biological traces before the fish show any signs of damage.
Laksens gjeller reagerer på klimastress før skader blir synlige25.9.2026 08:37:36 CEST | Pressemelding
Marine hetebølger og hyppigere manetoppblomstringer er en trussel for oppdrettsfisk. En ny studie fra norske og spanske forskere viser at når havet blir varmere, reagerer laksens gjeller raskt. Marine hetebølger setter biologiske spor før fisken viser tegn til skade.
Major funding for the development of sustainable ingredients and aquafeeds24.9.2026 13:42:45 CEST | Press release
The Research Council of Norway today awarded NOK 1.24 billion to strengthen Norwegian research and innovation. Nofima is hosting one of the 18 funded projects, allowing them to strengthen the work in Aquaculture Technology Centre.
Stor bevilgning til fôrteknologi24.9.2026 10:40:31 CEST | Pressemelding
Forskningsrådet har i dag tildelt 1,24 milliarder i midler til styrking av norsk forskning og innovasjon. Nofima er vertskap for ett av 18 sentre, og kan med det styrke satsningen på utvikling av bærekraftig fôr.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
