La oss feire den norske poteten

På tide å gi poteten litt mer smak
Går vi tilbake til 1950- og 60-tallet spiste folk i Norge store mengder poteter. Kjøtt og fisk var kostbart i forhold til husholdningsinntekten, og det var potetene som mettet for en rimelig penge. Etter hvert som velstanden økte og vi fikk flere impulser fra andre deler av verden, begynte potetforbruket å gå ned. Ris og pasta ble introdusert som nye karbohydratkilder. Mange lærte seg å lage spagetti med kjøttsaus og meksikansk gryte med ris på 80-tallet.Vi etablerte altså nye hverdagsmiddager, og poteten ble sett på som en del av tradisjonsmaten. Mange tenker nok fortsatt sånn, men ser vi oss litt rundt i verden, kan poteten brukes på utallige spennende måter. Den tar lett til seg smaker fra krydder og andre ingredienser. Den kan kokes, bakes, stekes, rives og brukes både varm og kald. I tillegg kan den benyttes til å jevne ut supper og sauser dersom en ønsker en glutenfri rett. Poteten kan brukes som en viktig ingrediens i gryter med spennende, eksotiske smaker. Retter som kan lages både vegetariske og veganske.
Bra for kroppen, kloden og lommeboken
Poteten er i seg selv kanskje ikke så spennende i manges øyne, men den er rimelig og svært anvendelig, og den er sunnere enn hvit ris og pasta. Poteten er, sammen med rotgrønnsaker, en klimavinner fordi den produseres lokalt og har svært lavt Co2 utslipp pr. kg. vare.
- Poteten kan derfor være en del av løsningen på flere av FNs bærekraftmål. Den kan bidra til god helse for flere mennesker, og er godt egnet å produsere over hele landet, sier Gerd Byermoen.
Spennende nye potetsorter
Det er et ønske å kunne produsere så mye norske poteter at etterspørselen dekkes. Impulsene som fanges inn fra andre markeder bidrar til ny produktutvikling også her i landet, slik at vi får et rikholdig og spennende utvalg. Ønsker og behov endrer seg i befolkningen og vi har fått mange nye spennende potetsorter på markedet de siste årene. For eksempel små poteter med tynt skall som er tiltalende og raske å tilberede. De kan kokes på 10 – 15 minutter, og smaker nydelig. Andre poteter er store og lette å skrelle og dele for å bruke for eksempel til mos, baking eller gryter. Alt dette gir oss god grunn til å feire den norske poteten.
Den norske potetdagen feires for andre gang onsdag i uke 40 – 30. september 2020
Fra gammelt av var hensikten med høstferien at familien skulle være med å få potetene i hus. Selv om dette ikke er tilfelle for så mange lenger, kan vi glede oss over å finne norske poteter i hele landet på denne tiden av året, og ta del i markeringen av den norske potetdagen.
Benytt dagen til å lage en deilig potetrett og del den på Instagram med #diggpotet.
Trenger du inspirasjon? Det finner du på frukt.no.
Nøkkelord
Kontakter
Gerd ByermoenKommunikasjonssjef
Har ansvar for å tilrettelegge intern og eksterne kommunikasjon og er hovedkontakt for alle mediehenvendelser. Er opptatt av å formidle kunnskap om frukt, bær og grønnsaker og ikke minst spre matglede.
Bilder

Om Opplysningskontoret for frukt og grønt
Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å inspirere hele Norges befolkning til mer fargerike måltider med frukt, bær og grønnsaker.
Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer. Vår hovedstrategi er å stimulere til "5 om dagen" for hele Norges befolkning, ved å fylle halve tallerkenen med grønt. Vi fremhever fordelene ved produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.
Følg pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for frukt og grønt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
«5 om dagen»-barnehager gir barna mer frukt og grønt29.8.2025 08:11:36 CEST | Pressemelding
Ny undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser markant forbedring de siste ni årene.
Dårligere matpakker når barna blir eldre – grønt faller bort og lyst brød tar over20.8.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
En fersk undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser tydelige forskjeller i hva barn får med seg i matpakken – avhengig av alder. Mens barneskoleelever (5–12 år) i stor grad får med seg frukt, grønnsaker og grove brødvarer, blir matpakkene både enklere og mindre næringsrike når barna blir tenåringer.
Altfor mange barn får energibar i matpakken – burde vært mer frukt og grønt11.8.2025 10:30:12 CEST | Pressemelding
Én av fire barn i alderen 11–12 år får med seg energibar i skolesekken. Samtidig mangler mange noe av det aller viktigste: frukt og grønnsaker. Over halvparten av elever mellom 11-16 år får ikke med frukt eller bær, og over 70 prosent mangler grønnsaker eller salat.
7 av 10 barnehageansatte rapporterer om klemmeposer i matpakkene8.8.2025 13:44:56 CEST | Pressemelding
En ny undersøkelse viser at 72 % av barnehageansatte sier de ser klemmeposer i barnas matbokser (1). Søte klemmeposer hører ikke hjemme i matboksen, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Ligger an til rekordår for norske epler29.7.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
De siste fruktprognosene fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) antyder at det kan høstes rekordmye epler i år. Det lover godt for alle som ønsker å nyte norske epler langt utover høsten – og kanskje helt til påske.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom