Brød står sterkt i Norge, og de fleste av oss spiser brød til frokost, lunsj og kvelds. Og det er bra. Brød er bærekraftig mat, og grove brød og andre grove kornprodukter blir sterkt anbefalt i de offentlige kostrådene på grunn av de positive ernæringsmessige egenskapene.

Bruk mer bygg og havre

Norges geografiske plassering, klima og topografi, gjør det utfordrende å produsere mat. Det til tross produserer vi mye hvete, både til mat og som dyrefor. Men vi har svært gode forutsetninger for å produsere bygg og havre, som også kan brukes i brød.

Per i dag spiser vi kun 3000 tonn bygg i året her i Norge, men vi produserer hele 500 000 tonn. Det er med andre ord et stort potensial for å øke nordmenns inntak av bygg. Ja, vi burde faktisk lett kunne tidoble bruken av bygg som råvare i det norske kostholdet.

Bygg kan brukes i brød, men kan også lett brukes som alternativ til langreiste importvarer som ris og pasta. Dersom vi mener alvor med det grønne skiftet i både økonomien og matproduksjonen, bør vi starte med å spise mer av det vi produserer, og som både er sunt, kortreist og et bærekraftig alternativ på tallerkenen.

Bygg har mange positive helseeffekter. Kostfiberet betaglukaner hjelper til med å stabilisere blodsukkeret og forebygge flere livsstilsykdommer. I tillegg har bygg den høyeste fiberandelen av alle kornartene. Det bidrar til å holde deg mett lenger, senke kolesterolet, forbedre tarmfunksjonen og gi en mulig forebygging mot enkelte krefttyper.

Ser vi på havre er det bokstavelig talt sunn hjertemat fordi havre har høyt innhold av flerumettet fett som kroppen ikke kan produsere selv, og bidrar derfor til å redusere kolesterolnivået. Havre er også godt for magen fordi de vannløselige fibrene forbedrer tarmens mikroflora og fremmer de sunne bakteriene i mage- og tarmsystemet. På grunn av havrens regulerende effekt på blodsukkeret har kornet også en gunstig effekt ved diabetes.

Korn er blant mattypene med lavest karbonavtrykk, og økt andel bygg og havre vil kunne bidra positivt i klimaregnskapet. Spiser du ett kilo brød i uken, tilsvarer dette CO2-avtrykk på 0,9 kg, noe som ligger godt under både de fleste grønnsaker, fisk og kjøtt. Til sammenligning medfører din daglige ti minutters dusj ni ganger mer CO2-utslipp enn ukens brødinntak.

Brød for alle

Den internasjonale brøddagen handler ikke bare om å markere brødet selv. Den handler om å tenke på hva vi kan gjøre for de over 800 millionene som er rammet av sult i verden. Brøddagen er lagt til samme dato som FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO ble etablert. FAO ble stiftet 16. oktober 1945 med formål å bekjempe sult under mottoet «Fiat panis», som betyr «La det bli brød».

75 år etter er det fortsatt et godt stykke igjen før FAOs mål å bekjempe sult, blir fullført. Her i Norge er det å redusere matsvinnet en av de enkleste måtene å være solidarisk med alle de som ikke får den maten de trenger. Det er også en av de mest effektive måtene vi kan jobbe med bærekraft på.

Verdens brøddag handler om bevissthet om at alle ikke har tilgang til godt brød, og bidrag til hvordan vi kan hjelpe til. Den handler om klimaavtrykk og hvordan vi kan bidra positivt til å gjøre det mindre for matproduksjonen. Og det handler om å ta vare på vår egen helse. En slik dag er det verdt å markere.