Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk og beskriver hvilke mål og prinsipper regjeringen legger til grunn for den. NTP skal bidra til et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem. Planen gir rammene for utviklingen av transportsystemet og –tilbudet i en tolvårsperiode, med spesiell vekt på prioriteringer i de første seks årene.

I svaret som nå er gitt på prioriteringsoppdraget for NTP 2025–2036 kommer Kystverket med sine anbefalinger innenfor ulike økonomiske rammer til Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Kystverket anbefaler i alle rammene å ta vare på eksisterende infrastruktur og tjenester.

– Uavhengig av hvordan de økonomiske rammene blir, mener vi i Kystverket at det er viktig å ivareta den eksisterende infrastrukturen, som består av både farleder med fysiske navigasjonsinnretninger og ulike digitale tjenester. Det er også viktig å opprettholde statens beredskap mot akutt forurensning på dagen nivå, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Endret situasjonsbilde

Ettervirkningene av pandemien og endrede sikkerhetspolitiske forhold, økte råvarepriser, usikre forsyningskjeder og økte renter er alle forhold som Kystverket må ta hensyn til i planleggingen. Klimaendringer er allerede et faktum, og Norges klima- og miljøforpliktelser skal innfris. Samtidig viser perspektivmeldingen at det vil bli trangere økonomisk handlingsrom på statsbudsjettene fremover.

Sjøtransporten må kutte i klimagassutslipp og håndtere arealkonflikter på sjøen

Per i dag bruker nær 95 prosent av verdensflåten konvensjonelt drivstoff. Det er behov for en raskere innfasing av alternative drivstoff og fremdriftssystemer. Usikkerhet rundt hva som blir ledende teknologier øker risikoen for feilinvesteringer og kan medføre at nødvendige investeringer ikke blir gjort, eller utsettes.

– Sjøtransporten er fleksibel når det gjelder arealbruk, men vi ser at den opplever et økende press fra konkurrerende aktiviteter, både på sjø og på sjønære landområder. Regjeringens ambisjoner om økt aktivitet i kyst- og havområdene av både nye og eksisterende næringer gjør da Kystverkets evne til overvåking, regulering og planmedvirkning enda viktigere, sier kystdirektøren.

Fortsatt høyt sjøsikkerhetsnivå – men med risiko for storulykker

Sikkerhetsnivået i norske farvann er høyt for næringstransporten, og det er få ulykker som resulterer i tap av menneskeliv eller akutt forurensning. Eventuelle uhell vil imidlertid ha svært høy skadepotensiale, enten det er i tilknytning til passasjer- og cruisevirksomhet, eller innenfor petroleumstransporten. Det er derfor viktig å opprettholde det høye sjøsikkerhetsnivået og å ha tilstrekkelig beredskap dersom ulykker skjer.

Lavere ramme gir dårlig måloppnåelse

I ramme 1, som er en nedgang på 10 prosent (ca. minus 250 millioner kroner årlig) i forhold til dagens budsjett, vil måloppnåelsen til Kystverket bli gradvis dårligere.

• En slik ramme vil medføre at vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretninger øker, Kystverket vil ha liten mulighet til å videreutvikle eksisterende tjenester og kan ikke investere i grønnere teknologi på egen flåte.
• Det anbefales da å gjennomføre investeringstiltak i farvannet for om lag 1,4 milliarder kroner med en samlet netto nytte på 52 millioner kroner.

Dagens ramme gir god måloppnåelse – men blir utfordrende over tid

I ramme 2, som tilsvarer budsjett for 2023, vil måloppnåelsen være god de første årene. Over tid vil imidlertid vedvarende underdekning av pris- og lønnsvekst imidlertid påvirke måloppnåelsen negativt.

• Kystverket vil i en slik ramme opprettholde dagens infrastruktur og tjenester, og anbefaler å omfordele midler fra blant annet tilskudd til effektive og miljøvennlige havner for å gjennomføre tiltak anbefalt i beredskapsanalysen og kutte i klimagassutslipp fra egen flåte.
• Det anbefales da å gjennomføre investeringstiltak i farvannet for om lag 2,1 milliarder kroner, hvorav ett av tiltakene er fiskerihavnetiltak.

Høyere ramme gir god måloppnåelse i hele planperioden

I ramme 3, som innebærer en økning på 10 prosent (ca. 250 millioner kroner mer årlig), vil måloppnåelsen til Kystverket være god i hele planperioden.

• Kystverket vil da ha mulighet til å redusere vedlikeholdsetterslepet og ivareta fyrstasjoner som er tilgjengelig for allmennheten. Tjenester rettet mot næringen vil videreutvikles, kutt i klimagassutslipp kan gjøres uten å omfordele midler og tilskudd til både fiskerihavner og effektive og miljøvennlige havner øker.
• Det anbefales i den rammen å gjennomføre investeringstiltak i farvannet for om lag 2,4 milliarder kroner.

Det videre arbeidet

Departementene har gitt Kystverket i oppdrag å oppdatere leveransen til 3. oktober 2023. Det er pågående prosesser som vil kunne ha betydning for den endelige anbefalingen. Blant annet gjelder dette arbeidet med en helhetlig sjøsikkerhetsanalyse og KVU Nord-Norge. I tillegg jobbes det videre med å optimalisere eksisterende utbyggingsportefølje.