Kvaliteten til sei som beiter nær oppdrettsanlegg er dokumentert
Noen sei har gjort dette til sin spesialitet. Det er nå dokumentert i et forskningsprosjekt, der forskere systematisk i tre år har fisket og undersøkt kvaliteten på sei nær oppdrettsanlegg. I snitt hadde omtrent annenhver sei som ble fanget nær anlegg spist laksefôr, og blant dem utgjorde fôrpellets mellom 78 og 100 prosent av maten i magesekken.
Forskerne i prosjektet er fra Nofima, Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet. De fant at det var en liten forskjell i kvalitet mellom sei fanget nær oppdrettsanlegg og kontrollfisk fanget i god avstand til anlegg, men at også seien som i hovedsak har levd på laksefôr overveiende var av god kvalitet.
Samtidig hevder enkelte at denne fisken er ødelagt og uspiselig, og fiskere har rapportert om dårlig kvalitet på fangstene i nærheten av anlegg.
‒ Våre resultater samsvarer ikke med slike påstander, sier seniorforsker Bjørn-Steinar Sæther, prosjektleder fra matforskningsinstituttet Nofima.
Dette har forskerne undersøkt
Forskerne har fisket med garn nær oppdrettsanlegg på Hitra og i Ryfylke, til ulik tid på året og over en periode på tre år. På samme tid har de fisket i kontrollområder med en avstand fra anleggene der fisken i liten grad var påvirket av oppdrett. Prøvematerialet bestod dermed av villfanget sei som hadde spist laksefôr, og sei som ikke hadde det. Fettprøver de tok av lever til seien avdekket at fisken nær anlegg hadde spist laksefôr over noe tid.
Fisken ble behandlet i henhold til «Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer» fra fangst til kjøling, før forskerne evaluerte filetkvaliteten til sei som hadde spist laksefôr og til sei som ikke hadde det. Kvalitetsparametere som farge, lukt, konsistens og muskelspalting, ble målt.
Det handler om preferanser
Den tekniske kvaliteten på fileten fra begge grupper av fisk var generelt god. At magesekken er full av fôr kan gi et visuelt dårlig inntrykk når fisken sløyes. Forskerne fant en liten forskjell i kvaliteten på fileten ved at sei som hadde spist pellets var noe mykere og hadde noe mer gap mellom muskelsegmentene. Dette er også vanlig for villfisk som naturlig spiser mye i perioder med god mattilgang.
Kvalitetsforskjellene var imidlertid små, og heller ikke av avgjørende betydning for videre bearbeiding og konsum av fisken.
I prosjektet evaluerte også forskningsinstituttet NINA smak på fisken fra fangstene. I to separate smakstester mente de fleste testpersonene (74 og 91% av testpersonene) at det var en forskjell i smak mellom villfanget sei som hadde spist laksefôr sammenlignet med sei som ikke hadde det. Det var imidlertid ikke noen forskjell i hva de likte best i den første testen da fikk de servert seikaker. Men i den andre testen da de fikk servert ovnsbakt filet, foretrakk de fleste fisken som hadde spist laksefôr.
‒ Det kan altså både måles og observeres en forskjell, men når det gjelder hva som er best å spise, handler det om preferanser til forbrukeren. I vår test var det i sum seien på laksefôr som kom best ut, sier Sæther.
‒ Det viser kanskje at dette ikke trenger å være så stort problem som man kan få inntrykk av at det er, avslutter Sæther.
Om prosjektet Prosjektet heter «Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruk». Se fhf.no for info. Gjennomført av Nofima (prosjektleder) i samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet. Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Les mer om smaksforsøket på nina.no. |
Interessert i å vite mer? Mer om kvalitet på villfanget fisk kan du få på seminaret «Topp kvalitet på dagsorden» under messen Nor-Fishing i Trondheim tirsdag 16. august klokken ett.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsrådgiver Akvakultur
Tel:64 97 03 89reidun.lilleholt@nofima.noBilder
Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Studerte følelser for sjømat24.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Pris har noe å si. Tilgang på gode oppskrifter like så. Forbilder og inspirasjon er også viktig. Men hva med følelser for sjømat? Kan emosjoner ha noe å si for forbruket av sjømat blant unge i Norge?
Nytt torskeprodukt reduserer klimaavtrykket11.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Når torsken pakkes i Vesterålen i ny emballasje, sparer det klimaet. Nye produkter får ned klimagassutslippene med 30 prosent.
Solbærtoddy – perfekt til påsketuren28.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
Nå skal også torskens sæd bli til godsaker6.3.2024 08:05:16 CET | Pressemelding
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Fungerer ferskfiskordningen?6.2.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Fungerer ordningen med kvotebonus for å strekke torskesesongen lenger ut over året? Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet evaluert ferskfiskordningen ut fra vurderinger om økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom