Kravet om klimavennlig asfalt gir resultater for Statens vegvesen

– Vi er på god veg til å nå målene vi satte oss om å halvere CO2-utslippet til drift og vedlikehold innen 2030. Vi ser at det vi har jobbet med gir resultater. På grunn av det øker vi satsningen på CO2-vekting i asfaltkontraktene, sier Thor Asbjørn Lunaas i Statens vegvesen.

Alle asfaltkontraktene på riksveg skal ha CO2-regnskap, slik at vegeier har full oversikt over hvor mye CO2 som blir sluppet ut. Alle asfalttypene leveres med en miljødeklarasjon (EPD). CO2-regnskapet viser at CO2-vektingen ga en reduksjon på 6300 tonn CO2 for asfalten som ble lagt på riksvegene i fjor. Det underbygges i en rapport Veiteknisk institutt har utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen.

– Det viser at CO2-vektingen fungerer. Vi fikk en reduksjon i utslipp av CO2 fra 61 kg til 54 kg CO2 per tonn asfalt, en reduksjon på 13 prosent, fra 2020 til 2021. I fjor hadde 25 prosent av asfaltkontraktene CO2-vekting, mens det i år blir økt til 75 prosent. I år forventer vi derfor ytterligere reduksjon, sier Lunaas.

Disse kontraktene lyses ut på anbud i disse dager. Dermed er det ikke bare laveste pris som teller, men at asfaltentreprenørene kan produsere asfalt med lavt klimagassutslipp.

– Vi har god erfaring fra de tre årene vi har testet CO2-vekting, og øker nå betydelig innsatsen, sier Lunaas.

Klare signaler til asfaltbransjen gir forutsigbarhet

Ved at Statens vegvesen har vært tydelige på at utslipp av CO2 vil få betydning for tildeling av asfaltkontraktene, har det ført til at entreprenørene har stort fokus på å redusere sine utslipp.

– Vi har en god dialog med bransjen i arbeidet vårt med å utvikle kontraktene og få ned utslippet av CO2. På denne måten nyttiggjør vi oss av entreprenørenes kunnskap og erfaring til å gi oss et asfaltdekke som er klimavennlig og har samme kvalitet, til en konkurransedyktig pris, sier Lunaas.

Det er mange ulike tiltak som reduserer CO2-utslippet fra asfaltvirksomheten, som for eksempel å øke andelen av resirkulert asfalt, endre brenselskilder i asfaltfabrikken, produsere asfalten ved lavere temperatur, klimavennlig transport med bil og båt, biogene bindemidler osv.

– Det er viktig at tiltakene for å begrense CO2-utslippene ikke skal gå på bekostning av levetiden til asfalten, sier Lunaas.

Det er fortsatt et like stort fokus på kvalitet, altså asfaltens bestandighet, gode deformasjonsegenskaper og motstand mot piggdekkslitasje. Det tas prøver av asfalten når den legges, og tilstandsutviklingen følges opp med målinger av spor og jevnhet de neste årene.

Klimanøytral asfaltbransje innen 2050

– En samlet asfaltbransje er helt soleklare på at de ønsker at asfaltkjøperne stiller klimakrav. De vil konkurrere på utvikling, ikke på laveste pris, sier Arne Aakre, avdelingsleder veg og jernbane i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA).

Internasjonalt er det ingen land som har kommet så langt som Norge i å kutte klimagassutslippene i asfaltvirksomheten, og både entreprenørene og vegeierne opplever stor oppmerksomhet.

– Fram til 2050 skal asfaltbransjen i Norge bli klimanøytral. CO2-vektingen i asfaltkontraktene vil føre til at vi får en utvikling som gjør at vi kommer dit, sier Aakre.

– Helt ned til de minste entreprenørene oppgraderer eller investerer i nye asfaltfabrikker med mer klimavennlig oppvarming. Asfaltentreprenørene opplever en forutsigbarhet og klare signaler fra de store asfaltkjøperne, Statens vegvesen, fylkeskommunene og de store kommunene, sier Aakre.

Fortsetter utviklingen av asfaltkontraktene på riksveg

Statens vegvesen fortsetter arbeidet med å utvikle asfaltkontraktene for å redusere CO2-utslippene ytterligere. Det jobbes med egenskapskontrakter for asfalt også i år, etter å ha testet det for første gang i fjor. Etaten er også med i Grønt skipsfartsprogram, hvor et av målene er å få båtene som transporterer pukk, grus og asfalt over på mer klimavennlige energibærere.