Høsten og vinteren 2021 er preget av vært svært høye strømpriser og i perioder store forskjeller i prisen mellom nord og sør, både i Norge og Norden. Viktige årsaker til dette er svært høye europeiske strømpriser som følge av høye gass- og kullpriser, høyere CO2-priser og lite vann i norske vannmagasiner i sør som følge av en tørr sommer og høst. I tillegg har det vært betydelig redusert kapasitet fra nord til sør i det svenske nettet og begrenset kapasitet mellom Sverige og Norge.

- Høsten 2021 har vært spesiell. Dette er ikke den nye normalen, selv om prisen også i årene som kommer kan bli høyere enn hva snittprisen har vært de siste årene. Vi forventer at prisene gradvis vil falle til mer normale nivåer både i Norge og Europa, sier Gunnar Løvås, konserndirektør for Kraftsystem og Marked i Statnett.

Analysen viser at strømprisen vi ser nå ikke vil vare over tid og at det forventes en betydelig reduksjon fra det rekordhøye nivået denne høsten. Det er samtidig en forventning om at det vil være høyere priser i sør enn i nord også i årene framover. Snittpris i den nordlige delen av Norge forventes å falle gradvis mot området 20 - 30 øre/kWh, mens snittprisen i sør forventes gå ned mot 50 - 60 øre/KWh innen 2026. Det er likevel et stort utfallsrom for strømprisene de kommende årene.

Økende forbruk utløser behov for mer kraftproduksjon
I analysenfor 2021-2026 legger Statnett til grunn at det årlige strømforbruket i Norge øker fra 139 TWh til 158 TWhover de neste fem årene. Dette er den største forbruksveksten blant de nordiske landene, og er drevet av økt strømforbruk innen områder som transport, kraftintensiv industri, elektrifisering i olje- og gassektoren og datasentre. Veksten de kommende fem årene består av allerede kjente planer.

Samtidig er det i dag få planer om ny kraftproduksjon og det er ikke forventet en økning i kraftproduksjon som tilsvarer veksten i forbruket. Det betyr at det norske kraftoverskuddet i et normalår blir redusert fra om lag 15 TWh i 2021 til rundt 3 TWh i 2026.

- Det er tydelig at det vil være behov for mer kraftproduksjon for å nå de målene som er satt for elektrifisering og etablering av ny industri i Norge, sier konserndirektør Gunnar Løvås.

I Norden som helhet vil produksjonskapasiteten fortsatt øke. Særlig ny vindkraft i Sverige bidrar til å holde den nordiske kraftbalansen stabil, selv om det legges til grunn en betydelig forbruksvekst også på nordisk nivå på rundt 40 TWh. I Sverige øker kraftoverskuddet betydelig fra rundt 25 TWh i dag til rundt 40 TWh i 2026. Særlig det regionale kraftoverskuddet nord i Norden vil øke den kommende femårsperioden, med et overskudd i Nord-Sverige på hele 60 TWh.