Den 18. mars fremmet regjeringen en proposisjon til Stortinget om midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven). Etter alt å dømme foreligger en endelig vedtatt lov trolig allerede tirsdag 24. mars. Formålet med loven er ifølge proposisjonen å gi regjeringen «tilstrekkelig handlingsrom til å iverksette nødvendige og forsvarlige tiltak for i størst mulig grad å kunne begrense forstyrrelser i normale samfunnsfunksjoner i forbindelse med utbruddet av Covid-19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig».
Kjernen i lovforslaget er at regjeringen gis adgang til å fastsette midlertidige forskrifter som kan utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål. Forslaget innebærer et avvik fra Grunnlovens bestemmelser for fremgangsmåten for å vedta og endre lovgivning i Norge. Grunnlovens bestemmelser om lovgivning gir uttrykk for et viktig prinsipp om at det er folket – gjennom sine folkevalgte representanter på Stortinget – som utøver den lovgivende makten, og dermed binder seg selv gjennom demokratisk vedtatt lovgivning. Forslaget innebærer en betydelig og vidtgående maktoverføring til regjeringen, selv om forskriftshjemmelen er midlertidig og begrenser seg til forhold som kan knyttes til utbruddet av Covid-19.
Forskrifter som vedtas etter koronaloven skal snarest mulig meddeles Stortinget. Stortinget skal etter lovforslaget ha anledning til å votere over forskrifter mottatt fra regjeringen. En forskrift oppheves helt eller delvis dersom en tredjedel i Stortinget stemmer for det.
NIMs direktør Adele Matheson Mestad uttaler:
Staten har en plikt til å beskytte sine innbyggere i krisetider, og det er forståelig at det tas ekstraordinære grep i møte med den uforutsigbare situasjonen som Norge nå befinner seg i. Samtidig er det veldig viktig at vi ikke setter til side demokratiske spilleregler i større grad enn det som er strengt nødvendig for å håndtere krisen. En forutsetning for effektiv krisehåndtering er at innbyggerne kan se at de inngrepene som krisetiltakene medfører er velbegrunnede, forholdsmessige og nødvendige.
Åpenhet er fortsatt nødvendig i kriser
Åpenhet om koronaforskrifter er nødvendig for å tilrettelegge for en åpen debatt og tillit til krisetiltakene. Grunnlovens regler om tilblivelsen av lover innebærer at lovvedtak normalt vil være grundig utredet og debattert når de vedtas av Stortinget i sin endelige form, og at det foreligger offentlig tilgjengelige dokumenter som forklarer hvordan lovgiver har tenkt. For forskrifter er situasjonen derimot at det som regel finnes lite offentlig tilgjengelige forarbeider.
NIMs direktør Adele Matheson Mestad uttaler:
For å ivareta demokratiske spilleregler så langt det lar seg gjøre, og ivareta legitimiteten til de krisetiltakene som besluttes, er det svært viktig at regjeringen er så åpen som situasjonen tillater om utarbeidelsen av kommende forskrifter, og at den kommuniserer tydelige avveiinger og begrunnelser for forskrifter som vedtas etter denne loven, ikke bare til Stortinget, men også til offentligheten.
NIM har bedt om innsyn i forarbeidene til forskriften av 15. mars som fastsatte regler om karantene og isolering, samt det såkalte hytteforbudet, men har fått opplyst at det ikke foreligger ordinære forarbeider til forskriften fordi den ble hastevedtatt. Det vil være svært uheldig dersom det vedtas flere kriseforskrifter som gjør inngrep overfor innbyggerne, uten at folk får vite grunnen. Ettersom koronaloven trolig blir vedtatt med et halvt års horisont, bør det allerede fra begynnelsen av etableres gode rutiner for dokumentasjon av hvilke vurderinger som ligger til grunn for forskriftene, herunder innholdsmessige minstekrav til en redegjørelse om forskriften som oversendes til Stortinget.»
Grunnlovens og menneskerettighetenes begrunnelseskrav for inngrep overfor innbyggerne
Det er en forutsetning i lovforslaget at forskrifter som vedtas skal respektere Grunnloven og menneskerettighetene som er vedtatt som norsk lov etter menneskerettsloven. De fleste menneskerettigheter kan det gjøres inngrep i, det er imidlertid en forutsetning at inngrepet har en tilstrekkelig klar lovhjemmel. Dessuten må inngrepet ivareta et lovlig formål og være nødvendig og forholdsmessig.
NIMs direktør Adele Matheson Mestad uttaler:
For å kunne vurdere om en forskrift som griper inn i innbyggernes rettssfære er i henhold til regjeringens konstitusjonelle plikt til å respektere menneskerettighetene, er vi avhengige av at det foreligger skriftlige vurderinger som forklarer hva inngrepet er ment å oppnå, hvorfor det er nødvendig og hvorvidt det er vurdert mindre inngripende alternativer.
Da Stortinget innførte en rekke menneskerettigheter i Grunnloven i 2014 var det også foreslått å innføre en unntaksbestemmelse, også kalt en derogasjonsbestemmelse. Formålet med denne bestemmelsen var å tjene som en demokratisk «sikkerhetsventil» for situasjoner der enkelte menneskerettigheter ikke lar seg oppfylle fullt ut. En slik derogasjonsadgang følger blant annet uttrykkelig av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 15.
NIMs direktør, Adele Matheson Mestad uttalter:
NIM har tidligere påpekt behovet for en derogasjonsbestemmelse som rammer inn menneskerettighetsfravikelser på en mer åpen og forutberegnelig måte enn ulovfestede nødrettsvurderinger. Det har noen klare fordeler å vedta derogasjonsregler før eventuelle kriser inntreffer, når vilkårene for unntak kan drøftes i ro og mak.
