Kjøs-rapporten: Frivillighet alene er ikke nok

Psykolog Peder Kjøs fikk ansvar for å lede regjeringens ekspertgruppe som skulle undersøke hvilke konsekvenser koronapandemien har hatt på folks livskvalitet, psykiske helse og bruk av rusmidler. Da gruppen ble nedsatt reagerte FO på at den faglige sammensetningen av utvalget ikke var bred nok til å fange opp de ulike utfordringene som følge av pandemien.

Rus og psykiske lidelser er et samfunnsproblem som krever helhetlig, sosialfaglige forståelse og for å fange opp bredden av konsekvenser, utvalget burde derfor også hatt med en kandidat med sosialfaglig kompetanse.

– Vi vet at pandemien har hatt en høy pris for mange. Konsekvensene av smitteverntiltak og nedstengingen har vært svært store for dem som allerede hadde det vanskeligst fra før, sa FOs forbundsleder Mimmi Kvisvik, før utvalget gikk i gang med arbeidet.

Dette er også funnet i rapporten. Det slås fast at de som hadde det vanskelig før pandemien er også de som er de mest utsatte, også her. Kjøs skriver selv i forordet at det har «vært en utfordring å skille mellom belastninger som henger spesifikt sammen med pandemien og smitteverntiltakene, og hva som egentlig er en fortsettelse av problemer som fantes fra før».

Rapporten understreker at det ellers går bra for de fleste, men det er usikkert hvordan dette slår ut på sikt. FO deler den bekymringen, men reagerer på at konsekvenser knyttet til studenters psykiske helse ikke er tatt mer på alvor.

– Særlig fordi den nylig gjennomførte SHoT-undersøkelsen, Studentenes helse og trivselsundersøkelse, viser at nær halvparten av studentene har alvorlige psykiske plager og nesten én av fire har hatt tanker om selvmord eller selvskading under pandemien. Det er underlig at disse funnene i så liten grad samsvarer med funnene i rapporten, sier Kvisvik.

Frivillighet må aldri bli mer enn et supplement

FO savner et tydeligere sosialfaglig perspektiv i rapporten med blant annet et større fokus på rammevilkår og helse- og velferdstjenestenes betydning.

– Dette er noe vi savner, og kunne bidratt med, dersom vi ble invitert med i utvalget. Det er bra at rapporten trekker fram den viktige rollen frivilligheten har, men den er mer mangelfull når det kommer til hvilke rammebetingelser de ordinære offentlige tjenestene har. Det er viktig å satse på frivillighet, men det er ikke nok. Det viktigste må være å bygge ut kapasiteten og den tverrfaglige innsatsen i kommunene slik at psykisk uhelse kan forebygges og behandles på et tidligere tidspunkt, sier Kvisvik.

Kvisvik er spent på om forslagene blir tatt med i revidert nasjonalbudsjett, som

– Vi forventer at regjeringen har tatt med seg innspillene fra både utvalget, Koronakommisjonen, ansatte i tjenestene og rapportene fra koordineringsgruppa i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett. Det blir derfor interessant å se hvilke konkrete tiltak som kommer 11. mai. Vi vil følge pressekonferansen og sette oss inn i budsjettforslaget med stor interesse, avslutter Kvisvik.