Kjernetjenestene rammes som følge av stramt kommunebudsjett

Hovedårsaken er økte demografikostnader som følger av mange flyktninger fra Ukraina. Demografikostnadene er oppjustert fra 1,4 milliarder til 2,6 milliarder kroner i 2023.

Mens regjeringen i Kommuneproposisjonene foreslo et økt handlingsrom i de frie inntektene på 0,4-0,9 milliarder kroner, er dette nå redusert til 0,1 milliarder kroner.

Dette «handlingsrommet» i de frie inntektene regjeringen viser til, er før det er korrigert for en rekke utgifter som «spiser» av de frie inntektene.

Kraftig, negativt handlingsrom

En underfinansiert bemanningsnorm i barnehagene, toppfinansiering av ressurskrevende brukere, vedlikehold av fylkesveier, ras- og flomsikring, barnevernsreform og annen mervekst i helse og omsorg, som ikke fanges opp i demografikostnadene, summerer seg til 2-3 milliarder kroner, minst.

Det betyr at det «netto handlingsrommet» som skal finansiere ordinære kjernetjenester er negativt – ikke svakt positivt.

- Kommunene må sikres økt handlingsrom i de frie inntektene slik at de er i stand til å levere de grunnleggende, samfunnsviktige tjenestene som utdanning, helse- og omsorg, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Kommunesektorens økonomiske handlingsrom 2023*

- sammenliknet med inntekter i 2022 anslått i RNB.

	Kommuneproposisjonen	Statsbudsjettet 2023
Regjeringen Støres anslag på økning i frie inntekter 2023	1,8-2,3 mrd.	2,6 mrd.
Demografikostnader som må dekkes innenfor de frie inntektene	-1,4 mrd.	-2,6 mrd
Økte pensjonskostnader ut over deflator (betydelig usikkert anslag)	0,0 mrd.	-0,1 mrd.
Regjeringen Støres «økte handlingsrom» for kommunesektoren i 2023	0,4-0,9 mrd.	0,1 mrd.
Utgifter som spiser av de frie inntektene, se tekst over	-2-3 mrd.	-2-3 mrd.
Netto økonomisk handlingsrom frie inntekter for kjernetjenester 2023	-1,6- -2,1 mrd.	-1,9- -2,9 mrd.