Innlandet: Seks brefrontar har trekt seg tilbake 15 meter i år

– Mange norske brear hadde framstøyt på 1990-talet, men etter år 2000 har alle brefrontane trekt seg tilbake, seier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy.

Negativ massebalanse i lengre tid

NVE sine målingar av massebalanse på brear – forholdet mellom kor mykje snø som legg seg på breen i løpet av vinteren og kor mykje snø og is som smeltar om sommaren, – viser at i 2020 fekk seks brear masseoverskot, to brear var i balanse, medan to brear hadde underskot.

Breane i Noreg har minka mykje både i lengde, areal og tjukkleik sidan år 2000. Men samanlikna med  perioden frå 2000 til 2019 hadde åtte av dei målte breane vesentleg betre massebalanse i 2020. Årsaka til det er ein uvanleg snørik vinter kombinert med at snø- og issmeltinga gjennom sommaren var om lag som gjennomsnittet for perioden etter 2000. Mest snø var det på Ålfotbreen i Nordfjord der snølaget tilsvara 5000 millimeter nedbør.

– Breane i Noreg har den same utviklinga som breane i resten av verda. Årsaka til at brefrontane trekk seg tilbake er at massebalansen har vore negativ i lengre tid. Dei ti breane der vi måler massebalanse har i gjennomsnitt minka om lag 15 meter i tjukkleik sidan år 2000, forklarer Hallgeir Elvehøy.

Innlandet

I Innlandet har seks målte brefrontar i snitt trekt seg tilbake 15 meter i år. Dei siste 20 åra har fem av desse brefrontane trekt seg tilbake mellom 166 og 329 meter.

Massebalansemålingane på tre brear i Jotunheimen viser at i løpet av dei siste 20 åra har desse breane blitt om lag 18 meter tynnare. Den snørike vinteren elles i breområda i Noreg kom i mindre grad breane aust i Jotunheimen til gode. 

Storbrean i Vest-Jotunheimen fekk meir snø enn gjennomsnittet for dei siste 20 åra, medan Hellstugubrean og Gråsubrean fekk litt meir enn gjennomsnittet. Snø- og issmeltinga gjennom sommaren var om lag som gjennomsnittet for perioden 2000-2019. Dermed var Storbrean om lag i balanse i 2020, medan Hellstugubrean og Gråsubrean fekk underskot om lag som gjennomsnittet for perioden etter 2000.

Les meir om dei ti breane.

Fakta: Tilbakegang for brefrontane

• Størst tilbakegang i år hadde Gråfjellsbrea ved Folgefonna (-47 meter) og Engabreen ved Svartisen (-46 meter).
• Seks brefrontar hadde inga endring, medan ein bre hadde litt framgang.
• Midlare tilbakegang for dei 30 breane er 14 meter.
• Dei 30 breane med brefrontmålingar i 2020 utgjer om lag 12 prosent av brearealet i Noreg.
• Dei siste 20 åra har 19 brear med samanhengande målingar i gjennomsnitt gått tilbake 336 meter