Ingen trygge steder: Et liv i samfunnets utkant i El Salvador

«El Salvador er et av de mest voldelige landene i verden og et farlig sted å være kvinne.» Slik innleder Erika Rojas sin ferske doktorgradsavhandling om kjønnsrelatert vold i landet. I tillegg til å være truet av hyppige jordskjelv og vulkansk aktivitet har El Salvador en av de høyeste kriminalitetsratene i Latin-Amerika. Narkokarteller, krigende gategjenger og korrupte sikkerhetsstyrker har gjort landet til et av verdens farligste som ikke offisielt er i krig. Trusselen om seksuell vold mot jenter, kvinner og transkvinner er en stadig viktigere årsak til flyktningkrisen som utspiller seg i regionen. 

Konfrontasjoner mellom politiet og gjengene er helt vanlig i hovedstaden San Salvador. Fattige kvinner er hyppig mål for ulike former for vold. For dem utgjør politiet og sikkerhetsstyrkene en alvorlig trussel mot sikkerheten, men det gjør også gjengene og deres egne familier. Og i tillegg til at de opplever utenforskap i samfunnet. 

Må klare seg selv

I løpet av en treårsperiode gjennomførte doktorgradsstipendiat Erika Rojas intervjuer og observasjoner av tre sårbare grupper i San Salvador:fattige unge kvinner, transkvinner og sexarbeidere. Med denne informasjonen utforsket hun mangelen på sikkerhet i landet slik samfunnets mest marginaliserte og sårbare innbyggere opplever det. Forskningen viste at disse kvinnene i stor grad er overlatt til seg selv når det gjelder å unngå vold og forfølgelse.

Salvadoranske kvinner fortalte Roja hvordan de har lært å ivareta sin egen sikkerhet på gatene i San Salvador. Mange sier at deres sikkerhet «avhenger av dem selv», altså at de har forstått hvilken sårbar stilling de er i, og at de ikke kan stole på noen. Deres sikkerhet er avhengig av hvor godt de er i stand til å ta vare på seg selv, for de kan ikke håpe på noen hjelp utenfra.

Kvinnene definerer sikkerhet som muligheten til å bevege seg fritt, til å uttrykke seg og til å leve i eget land uten å være redd for å bli trakassert eller utsatt for vold på grunn av sin kjønnsidentitet, sitt kjønnsuttrykk, sin seksualitet, måten de er kledd på, eller typen arbeid de gjør. Disse kvinnene forbinder ikke sikkerhet med menn med våpen som beskytter befolkningen mot de kriminelle – det er nemlig ofte disse såkalte «sikkerhetsleverandørene» som nettopp er overgriperne. For dem handler sikkerhet snarere om samfunnets evne til å anerkjenne måter å leve på, om respekt fra andre og om et liv uten vold.

Mellom gjengene og politiet

– Det er gjennomført svært få studier som utforsker kjønnsrelaterte sikkerhetsaspekter i El Salvador, forteller Erika Rojas. – Det meste av forskningen som er gjort til nå, har analysert sikkerhetssituasjonen i landet basert på en statssentrert tilnærming. Min forskning fyller dette hullet ettersom den beskriver situasjonen slik den oppleves av noen av de mest sårbare gruppene i det salvadoranske samfunnet.

Rojas analyserte relasjonene disse ulike kvinnene har til sine lokalsamfunn og til politiet. Et tema som gikk igjen, var kompleksiteten ved å måtte leve på grensen mellom politiet og gjenger som de anerkjente lokale sikkerhetsleverandørene.

– Marginaliserte kvinner og LHBT-personer i San Salvador er utsatt for ulike former for vold og sikkerhetstrusler som det offisielle sikkerhetsnarrativet i landet ikke tar hensyn til, forklarer hun. – Deres erfaringer viser at de både kan føle seg trygge og samtidig truet på de stedene og i de kontekstene de tilhører – sammen med folk de stoler på, under sikkerhetsleverandørenes årvåkne øyne – hele livet gjennom.

Ved å registrere og trekke frem perspektivene til kvinner som er plassert på sidelinjen i samfunnet i El Salvador, vil vi utvide debatten om sikkerhet i dette voldsrammede landet og inkludere noen av de mest sårbare menneskene i landets sikkerhetsdiskurs.

Rojas’ funn kan være nyttige når sikkerhetspolitikken skal utformes og utøves i El Salvador og andre sentralamerikanske land. Forskningen kan brukes til å fremme ulike former for sikkerhetspraksis som er rettet mot dem som virkelig trenger det, og som tar hensyn til kjønn, alder og etnisitet.

– Sikkerhet angår oss alle, men noen grupper er mer sårbare enn andre, sier Rojas. – Vanligvis blir det ikke tatt hensyn til disse gruppene i utformingen av sikkerhetspolitikken, og ikke en gang når man tenker på hva sikkerhet egentlig innebærer. Denne forskningen er en oppfordring til å utvide diskusjonen om sikkerhet i El Salvador – og andre steder – slik at den også inkluderer perspektivene og erfaringene til de marginaliserte, mest sårbare gruppene i samfunnet. Det er en måte å utfordre den tradisjonelle, dominerende sikkerhetstenkningen og maktskjevheten som underbygger den.

________________________

Erika Rojas forsvarer doktorgradsavhandlingen «There is no safe place. Narratives of Everyday Gendered In/Security at the Margins in El Salvador» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet tirsdag 16. mai fra 12.15. Åpent arrangement, både på campus (Festsalen U215 i Urbygningen) og via Zoom.