I dag markerer vi at kvinner jobber gratis ut året – Langt unna likelønn

Likelønnsdagen 17. november er en markering av at kvinner fra i dag og ut året i prinsippet jobber gratis. Dette er basert på at kvinner i gjennomsnitt tjener 87,9 prosent av det menn tjener. Dette tallet endrer seg lite fra år til år. Likelønnsgapet er så å si konstant. Og likelønnsgapet vokser med utdanning – da er gapet omlag 20 prosent.

Menns arbeid mer verdt

Likelønnsgapet skyldes i hovedsak at de høyt utdanna kvinnene jobber i andre yrker og sektorer enn menn. Kvinnedominerte sektorer i det offentlige, som helse, skole og omsorg, er systematisk lavere lønna enn mannsdominerte yrker i privat sektor. Forskjellene øker med utdanningslengde. Dette er den viktigste årsaken til likelønnsgapet. Arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner verdsettes lavere enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn, til tross for at kravene til utdanning, kompetanse og ansvar er sammenlignbare.

– Våre medlemmer er i størst grad berørt av denne verdsettingsdiskrimineringen. Det er ikke bare dårlig for likestillingen, det er en diskriminerende brist ved den norske modellen at offentlige ansatte med høyere utdanning taper i forhold til ansatte i privat sektor med like lang utdannelse, sier Rønning-Aaby.

Likelønnskommisjonen understrekte at verdsettingsdiskrimineringen går på tvers av sektorer.

– Motviljen til å se - og ikke minst gjøre noe konkret – for å redusere forskjellene i lønn mellom utdanningsgruppene i privat og offentlig sektor, gjør at verktøyet vi har for å få bukt med verdsettingsdiskrimineringen blir få, om noen overhodet, sier Rønning-Aaby.

Frontfaget hindrer likelønn

Unio er den hovedorganisasjonen på arbeidstakersiden med flest kvinnelige medlemmer og høyest kvinneandel – hele 77 prosent. De har høyere utdanning – på bachelor og masternivå - og jobber hovedsakelig i offentlig sektor.

Unios forhandlingssjef peker på at praktiseringen av frontfaget er det største hinderet for likelønn.

– Det er ikke til å komme forbi at den strenge praktiseringen av frontfaget hindrer likelønn for utdanningsgruppene. Er du høyskole-/universitetsutdannet lønner det seg i dag ikke å gå inn i velferdsyrkene i offentlig sektor. For de med lavere eller ingen utdanning, er disse lønnsforskjellene i stor grad utlignet, slår Rønning-Aaby fast.

Streiker som ikke nytter

Unio streiket i fjor. Utdanningsforbundet streiket i år. Alle ble stoppet av regjeringen.

– Streikene i fjor og lærerstreiken i år er et utrykk for den frustrasjonen våre medlemmer opplever over at det så å si ikke er noen reell streike- og forhandlingsrett for dem. Arbeidsgiverne i kommune og stat - og til og med offentlig finansierte barnehager - sparer penger på streik, og peker på den lavt prognostiserte frontfagsrammen som en fasit mens privat sektor fosser forbi. Det er opplagt at det ikke kan fortsette slik, om vi fortsatt skal ha en velfungerende offentlig sektor. I siste instans er det samfunnet som taper ved at vi ikke klarer å beholde og rekruttere til disse avgjørende yrkene for en bærekraftig framtid, sier han.

Han mener regjeringen må stille krav til arbeidslivets parter om en forpliktende opptrappingsplan og om utvidete rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor.

– Vi klarte å få ramma litt opp i år. Men det holder ikke når det går så det griner i privat sektor som for eksempel olje, gass og finans, arbeidsledigheten er lav og inflasjonen er oppe i nærmere seks prosent. Når det private næringslivet går bra, går også lønningene opp. Det er naturlig, og i samsvar med tariffsystemet der. Offentlig sektor går også økonomisk godt, så godt at vi må sette penger i fond utenlands, for ikke «å ødelegge økonomien», sier han og forklarer:

– Frontfaget praktiseres slik at lønnsramma blir gitt når 15% av lønnsdannelsen i industrien er ferdig med å forhandle. Denne rammen må offentlig sektor forholde seg til som en fasit når det i realiteten er en prognose. I mellomtiden akselerer industrien ifra i lokale forhandlinger gjennom året, og sprenger ramma som offentlige ansatte har forholdt seg til for tredje året på rad.

– Vi får ikke brutt kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg hvis dette fortsetter. Gutta tiltrekkes ikke av lavere lønn, høyt arbeidspress og belastende relasjonelt ansvar, fastslår Klemet Rønning-Aaby.

Mer informasjon finner du på likelønn.no