Hver tredje Utøyaoverlevende sliter psykisk

10 år etter terroren 22. juli 2011 har en høy andel av de overlevende fra Utøya fremdeles omfattende vansker som følge av terrorangrepet.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har fulgt overlevende og pårørende gjennom fire datainnsamlinger siden 2011. Siste datainnsamling, som offentliggjøres i dag, viser at en av tre har store vansker og manglende tilgang til nødvendig hjelp.

De vanligste helseplagene er posttraumatiske stressreaksjoner, angst og depresjon, migrene og annen hodepine, langvarige smertetilstander og utmattelse. Nær halvparten hadde betydelige og langvarige søvnvansker.

Liten bedring

På første intervjutidspunkt, 4–5 måneder etter terroren, rapporterte like over halvparten av de som hadde vært på Utøya symptomer tilsvarende, eller på grensen til, posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Halvparten hadde betydelige angst og depresjonssymptomer. De som overlevde hadde i denne tidlige fasen omtrent seks ganger økt risiko for psykiske vansker sammenlignet med unge i Norge som ikke hadde vært på Utøya 22. juli 2011.

– Disse funnene forsterker forståelsen av at opplevelsene under terroren var ekstremt belastende. Ved fjerde intervjurunde rapporterte over en tredjedel av de som overlevde terroren på Utøya symptomer tilsvarende, eller på grensen til, PTSD. Nesten halvparten var fremdeles mye plaget av angst og depresjonssymptomer, forteller Dyb.

Udekkede hjelpebehov

På slutten av hvert intervju gjorde deltager og helsepersonell som intervjuet i fellesskap en samlet vurdering av helseplager, andre vansker og hvorvidt behov for hjelp var dekket.

– Vi fant da at omtrent en tredjedel av de som overlevde terroren og en av ti foreldre hadde behov for nye hjelpetiltak eller forsterkning av eksisterende tiltak 8,5 år etter terroren, sier Dyb.

Tidlige fysiske smerter kan forutsi psykiske plager på sikt

Dyb forteller at langvarige smertetilstander og andre kroppslige plager, som hodepine, magesmerter, andre muskelskjelettsmerter, søvnforstyrrelser, utmattelse, eller forverring av tidligere somatisk sykdom, kan skyldes eller forverres av traumatiske hendelser.

– Det ser ut til at de som var mye plaget av slike kroppslige plager like etter terroren også har strevd med vedvarende posttraumatiske stressreaksjoner i årene etterpå, sammenlignet med de som hadde lite kroppslige plager tidlig i forløpet, sier hun.

Fakta om studien:

Alle som var på Utøya under terroren har blitt invitert til å delta i studien. Åtte av ti har valgt å dele av egne opplevelser og erfaringer i en eller flere av de fire intervjurundene utført mellom 2011 og 2020. Mange foreldre av de som var på øya under terroren har også deltatt. Til sammen har deltagere og intervjuere gjennomført over 2 000 intervjuer over hele landet.

Les mer:

Terrorangrepet. Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya - NKVTS

Fakta om vanlige helseplager:

De vanligste reaksjonene etter traumatiske hendelser er posttraumatiske stressreaksjoner, depresjon, angst, sinne, sorg, fobier, søvnforstyrrelser, hodepine, langvarige smertetilstander og utmattelse. Posttraumatiske stressreaksjoner kan arte seg som gjenopplevelse av selve hendelsen, anstrengelser for å unngå å tenke på det som skjedde, og kroppslig stress, som ofte gir seg utslag i søvnvansker, irritabilitet, vansker med konsentrasjon og økt skvettenhet. De fleste som opplever en traumatisk hendelse opplever reaksjoner i etterkant, men for mange går plagene over etter en tid.

Les oppsummeringen på nkvts.no