Høy gjeldsvekst - Flere samler lån for å oppnå lavere rente

Norske kvinner og menn har usikret gjeld for mer enn 117 milliarder kroner i følge Finanstilsynet. Med usikret gjeld menes lånte penger som ikke er sikret med pant i fast eiendom eller løsøre. Begrepet omfatter både forbrukslån, finansierte varekjøp og gjeld til kredittkortselskapene.

NRK har fått tilgang til tall fra selskapet Evrys nyopprettede gjeldsregister. Registeret omfatter så langt 95 milliarder kroner av den totale usikrede gjeldsmassen. Dette er noe av hva tallene viser.

• Rundt 567.000 nordmenn skylder penger på kredittkortene sine, med renter opptil 20%. Omtrent halvparten av korteierne lar renten løpe fra måned til måned.
• Omtrent 175.000 nordmenn har forbrukslån, der snittrenten ligger omkring 12%.

I gjennomsnitt skylder hver låntaker 427.000 kroner i forbrukslån. Snittet trekkes kraftig opp av en liten gruppe skyldnere, som sitter med forbrukslån på flere millioner kroner. Godt over halvparten av låntakerne skylder under 200.000 kroner.

Ingen offisielle tall

Det finnes ingen offisielle tall som bryter ned andelen låntakere som har refinansiert usikret gjeld, verken med eller uten sikkerhet i egen bolig.

En potensiell indikator er derimot spesialistbankenes omsetning. To aktører som deltar i markedet er Bank2 og Kraft Bank. De to bankene har spesialisert seg på å hjelpe låntakere med betalingsproblemer. Årsaken er som regel at kunden har pådratt seg betalingsanmerkninger, som sperrer de ute fra nye kredittopptak. 

Bank2 har kunnet vise til en sterk omsetningsvekst flere år på rad. I 2018 rapporterte banken inn et overskudd på 92,3 millioner, opp fra 75,8 millioner det foregående året. Resultatet per aksje økte samtidig fra 0,73 kr til 0,85 kr.

Sandnes-baserte Kraft Bank har også opplevd en kraftig pågang fra nye lånekunder siden oppstarten i 2018. Banken hadde som mål å låne ut 138 millioner kroner i oppstartsåret. Ved inngangen til 2019 hadde den derimot gitt tilsagn om refinansieringslån for mer enn 360 millioner. Prognosen for utlånsveksten i 2019 er betydelig oppjustert, fra 633 millioner til 900 millioner kroner.

Misligholdet øker

Nordmenns usikrede gjeld har samtidig økt med drøyt 10 prosent det siste året, fra 106 milliarder i 2018 til 117 milliarder ved utgangen av første kvartal i 2019. Samtidig har andelen forbrukslån som er misligholdt i mer enn 90 dager steget jevnt.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.xn--finnforbruksln-xib.net, gi ditt samtykke øverst på denne siden.
Kilde: Finanstilsynets rapport - Finansielt utsyn (Publisert Juni 2019)

Mot slutten av 2017 utgjorde andelen misligholdte lån 18 milliarder kroner. Ved inngangen til 2019 var 21 milliarder kroner i forbrukslån sendt til inkasso. Dette tilsvarer litt under en femtedel av den samlede gjeldsmassen uten sikkerhet.

Økningen i mislighold av lån uten sikkerhet har vedvart siden 2014. Det siste året har den største økningen funnet sted blant låntakere over 50 år.

På bakgrunn av denne utviklingen er det nærliggende å tro at etterspørselen etter refinansiering vil øke også i tiden fremover.

Lønner seg i visse tilfeller

Å samle gjeld hos én långiver kan lønne seg i visse tilfeller. En vellykket refinansiering innebærer at man kvitter seg med gammel gjeld, til fordel for et nytt lån med bedre vilkår.

Overskuddet kan deretter allokeres til å øke avdragene, som gjør at lånet nedbetales raskere. Den laveste renten for et lån uten sikkerhet ligger i dag som oftest i området mellom 7 til 9%. Refinansiering med boliglån gir derimot størst teoretisk gevinst. Man kan likevel ende opp med å betale høyere rentekostnader ettersom nedbetalingstiden på et boliglån er lenger enn hva den er på ordinære forbrukslån.

Uansett hvilken refinansieringsmetode man velger frigjøres det penger hver måned. Det klokeste man kan gjøre er å bruke overskuddet til ekstra avdragsbetalinger på gjelden man fortsatt sitter med.