Historisk FN-møte satte kursen for atomvåpennedrustning

I Wien var de landene samlet som mener alvor når de sier at de vil ha kjernefysisk nedrustning og en verden uten atomvåpen. De som nekter å akseptere at noen få land besitter våpen som kan brukes til utpressing, straffrihet og massemord. De avsluttet Wien-erklæringen med følgende kraftfulle budskap:

«Vi har ingen illusjoner om de utfordringer og hindre som ligger foran oss når vi skal realisere Traktatens mål. Men vi går videre med optimisme og besluttsomhet. Stilt overfor den katastrofale risiko som atomvåpen utgjør og av hensyn til intet mindre enn menneskehetens overlevelse, kan vi ikke gjøre noe annet. Vi vil ta alle veier som er åpne for oss, og arbeide standhaftig for å åpne de som fortsatt er lukket. Vi kommer ikke til å hvile før den siste staten har slutte seg til Traktaten, det siste atomstridshodet har blitt ødelagt, og atomvåpen har blitt totalt avskaffet.»

De 50 punktene i den vedtatte handlingsplanen viser verden akkurat hva vi må gjøre for å sakte men sikkert stigmatisere og delegitimisere kjernefysisk avskrekking og for å avskaffe atomvåpen. Handlingsplanen inneholder blant annet konkrete tiltak for å få flere stater til å undertegne og ratifisere Forbudstraktaten, arbeid med å opprette et fond og et rammeverk for å hjelpe mennesker og steder som er rammet av tidligere atomprøvesprengninger, opprettelse av en vitenskapelig rådgivergruppe som skal gi råd til statspartene og fremme forskning om atomvåpenrelatert risiko og kjernefysisk nedrustning. Det ble lagt et aktivt møteprogram fram til neste statspartsmøte i New York i November 2023 og nedsatt en koordineringskomité og flere arbeidsgrupper, inkludert for arbeid med å utnevne en internasjonal myndighet som skal være ansvarlig for å verifisere kjernefysisk nedrustning. Det ble også bestemt at atomvåpenstater som slutter seg til Forbudstraktaten får en frist på 10 år til å ruste ned sine atomvåpenarsenaler, og at stater som har et annet lands atomvåpen utplassert på sitt territorium får en frist på 90 dager til å fjerne dem når de slutter seg til.

I klare ordelag kritiserer Wien-erklæringen atomvåpenstatene for å forsøke å hindre ikke-atomvåpenstater fra å slutte seg til Forbudstrakten og foreslår «at disse statene heller bør bruke sin energi og ressurser på å gjøre konkrete framskritt mot kjernefysisk nedrustning».

Med observatørdeltakelsen til NATO-landene Norge, Tyskland, Belgia og Nederland markerte imidlertid møtet i Wien kanskje begynnelsen på en slutt på den såkalte polariseringen rundt Forbudstraktaten. Selv om de fire NATO-landene alle sammen understreket at de ikke vil undertegne og ratifisere forbudstraktaten fordi Alliansen bygger sin sikkerhet på atomvåpen, kom de nå til Wien med et budskap om at de er klare for konstruktiv dialog og samarbeid om kjernefysisk nedrustning og om å flytte fokus til atomvåpens katastrofale konsekvenser.

Vi merket oss også det store mangfoldet i deltakelsen på møtet i Wien. Dette var trolig det mest inkluderende mellomstatlige møtet om kjernefysisk nedrustning som noensinne har blitt holdt, med stor og aktiv deltakelse fra regjeringer i Stillehavet, Latin-Amerika og Karibien, Sørøst-Asia og Afrika, i tillegg til de som har førstehåndskunnskap om atomvåpens konsekvenser: De overlevende fra Hiroshima og Nagasaki og representanter fra lokalsamfunn som fortsatt den dag i dag lever med konsekvensene etter atomprøvesprengninger, samt en lang rekke fysikere og andre vitenskapsfolk og akademikere fra hele verden, Røde Kors-bevegelsen, internasjonale organisasjoner og NGOer, representanter for finansinstitusjoner, og ikke minst parlamentarikere og ungdomspolitikere, også fra flere NATO-land. Det ble satt en standard for inkludering og mangfold som forhåpentligvis vil overføres også til andre multilateral forumer som Ikkespredningsavtalen og Nedrustningskonferansen.

65 land har så langt undertegnet og ratifisert Forbudstraktaten, og 24 har undertegnet men ikke ratifisert ennå. En rekke land er i gang med forberedelser til å kunne undertegne.

Vi har forbudet, og vi har en plan. Derfor reiste vi fra Wien med en følelse av optimisme. Nå starter arbeidet. Det er enormt mye å gjøre. Norge må bidra.

Astrid Willa Eide Hoem, leder AUF

Magnus Brandt Lågøyr, politisk nestleder i Unge Sentrum

Tobias Waage Bremnes, medlem av internasjonalt utvalg Unge Venstre

Edvard Kunzendorf, internasjonalt ansvarlig KrFU

Torstein Buskaker, medlem i internasjonalt utvalg Senterungdommen

Liv Smith-Sivertsen, nestleder og internasjonalt ansvarlig i Rød Ungdom

Mina Jørgensen Bergem, sentralstyremedlem Sosialistisk Ungdom

Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Nina Sofie Pedersen, daglig leder i Nei til atomvåpen

Anja Lillegraven, daglig leder norske leger mot atomvåpen

Tuva Krogh Widskjold, koordinator ican Norge