Historisk FN-møte satte kursen for atomvåpennedrustning
I FN i Wien vedtok det første statspartsmøtet for FN-traktaten som forbyr atomvåpen Sankthansaften en banebrytende 50-punkters handlingsplan og en sterk og klar politisk erklæring. Det historiske møtet, som fant sted i en tid med økende risiko for atomkrig, satte kursen for arbeidet fremover med å iverksette denne unge og viktige traktatens mål om å få verdens ni atomvåpenstater til å ruste ned sine arsenaler. Den kursen må Norge følge.

I Wien var de landene samlet som mener alvor når de sier at de vil ha kjernefysisk nedrustning og en verden uten atomvåpen. De som nekter å akseptere at noen få land besitter våpen som kan brukes til utpressing, straffrihet og massemord. De avsluttet Wien-erklæringen med følgende kraftfulle budskap:
«Vi har ingen illusjoner om de utfordringer og hindre som ligger foran oss når vi skal realisere Traktatens mål. Men vi går videre med optimisme og besluttsomhet. Stilt overfor den katastrofale risiko som atomvåpen utgjør og av hensyn til intet mindre enn menneskehetens overlevelse, kan vi ikke gjøre noe annet. Vi vil ta alle veier som er åpne for oss, og arbeide standhaftig for å åpne de som fortsatt er lukket. Vi kommer ikke til å hvile før den siste staten har slutte seg til Traktaten, det siste atomstridshodet har blitt ødelagt, og atomvåpen har blitt totalt avskaffet.»
De 50 punktene i den vedtatte handlingsplanen viser verden akkurat hva vi må gjøre for å sakte men sikkert stigmatisere og delegitimisere kjernefysisk avskrekking og for å avskaffe atomvåpen. Handlingsplanen inneholder blant annet konkrete tiltak for å få flere stater til å undertegne og ratifisere Forbudstraktaten, arbeid med å opprette et fond og et rammeverk for å hjelpe mennesker og steder som er rammet av tidligere atomprøvesprengninger, opprettelse av en vitenskapelig rådgivergruppe som skal gi råd til statspartene og fremme forskning om atomvåpenrelatert risiko og kjernefysisk nedrustning. Det ble lagt et aktivt møteprogram fram til neste statspartsmøte i New York i November 2023 og nedsatt en koordineringskomité og flere arbeidsgrupper, inkludert for arbeid med å utnevne en internasjonal myndighet som skal være ansvarlig for å verifisere kjernefysisk nedrustning. Det ble også bestemt at atomvåpenstater som slutter seg til Forbudstraktaten får en frist på 10 år til å ruste ned sine atomvåpenarsenaler, og at stater som har et annet lands atomvåpen utplassert på sitt territorium får en frist på 90 dager til å fjerne dem når de slutter seg til.
I klare ordelag kritiserer Wien-erklæringen atomvåpenstatene for å forsøke å hindre ikke-atomvåpenstater fra å slutte seg til Forbudstrakten og foreslår «at disse statene heller bør bruke sin energi og ressurser på å gjøre konkrete framskritt mot kjernefysisk nedrustning».
Med observatørdeltakelsen til NATO-landene Norge, Tyskland, Belgia og Nederland markerte imidlertid møtet i Wien kanskje begynnelsen på en slutt på den såkalte polariseringen rundt Forbudstraktaten. Selv om de fire NATO-landene alle sammen understreket at de ikke vil undertegne og ratifisere forbudstraktaten fordi Alliansen bygger sin sikkerhet på atomvåpen, kom de nå til Wien med et budskap om at de er klare for konstruktiv dialog og samarbeid om kjernefysisk nedrustning og om å flytte fokus til atomvåpens katastrofale konsekvenser.
Vi merket oss også det store mangfoldet i deltakelsen på møtet i Wien. Dette var trolig det mest inkluderende mellomstatlige møtet om kjernefysisk nedrustning som noensinne har blitt holdt, med stor og aktiv deltakelse fra regjeringer i Stillehavet, Latin-Amerika og Karibien, Sørøst-Asia og Afrika, i tillegg til de som har førstehåndskunnskap om atomvåpens konsekvenser: De overlevende fra Hiroshima og Nagasaki og representanter fra lokalsamfunn som fortsatt den dag i dag lever med konsekvensene etter atomprøvesprengninger, samt en lang rekke fysikere og andre vitenskapsfolk og akademikere fra hele verden, Røde Kors-bevegelsen, internasjonale organisasjoner og NGOer, representanter for finansinstitusjoner, og ikke minst parlamentarikere og ungdomspolitikere, også fra flere NATO-land. Det ble satt en standard for inkludering og mangfold som forhåpentligvis vil overføres også til andre multilateral forumer som Ikkespredningsavtalen og Nedrustningskonferansen.
65 land har så langt undertegnet og ratifisert Forbudstraktaten, og 24 har undertegnet men ikke ratifisert ennå. En rekke land er i gang med forberedelser til å kunne undertegne.
Vi har forbudet, og vi har en plan. Derfor reiste vi fra Wien med en følelse av optimisme. Nå starter arbeidet. Det er enormt mye å gjøre. Norge må bidra.
Astrid Willa Eide Hoem, leder AUF
Magnus Brandt Lågøyr, politisk nestleder i Unge Sentrum
Tobias Waage Bremnes, medlem av internasjonalt utvalg Unge Venstre
Edvard Kunzendorf, internasjonalt ansvarlig KrFU
Torstein Buskaker, medlem i internasjonalt utvalg Senterungdommen
Liv Smith-Sivertsen, nestleder og internasjonalt ansvarlig i Rød Ungdom
Mina Jørgensen Bergem, sentralstyremedlem Sosialistisk Ungdom
Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Nina Sofie Pedersen, daglig leder i Nei til atomvåpen
Anja Lillegraven, daglig leder norske leger mot atomvåpen
Tuva Krogh Widskjold, koordinator ican Norge
Nøkkelord
Kontakter
Grethe ØsternVåpenpolitisk rådgiver
Tel:+41 90078208gretheo@npaid.orgBilder

Om Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Vi er en medlemsorganisasjon, og våre strategiske områder er rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Vi jobber innenfor hovedområdene internasjonalt utviklingssamarbeid, humanitær nedrustning, redningstjeneste og flyktning og integrering. Norsk Folkehjelp har 2200 ansatte i 40 land.
Følg pressemeldinger fra Norsk Folkehjelp
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk Folkehjelp på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk Folkehjelp
Frykter full krig med Israel5.8.2022 18:54:42 CEST | Pressemelding
Etter Israels luftangrep mot Gazastripen forventer innbyggerne en eskalering utover natten. Norsk Folkehjelps landdirektør i Palestina forteller at palestinerne frykter en ny stor krig med Israel, bare 15 måneder etter den forrige. Norsk Folkehjelp krever at Norge tar initiativet til dialog for å stoppe eskaleringen.
Israel sender skjult trussel til palestinske organisasjoner: - En ren hevnaksjon20.7.2022 12:59:54 CEST | Pressemelding
Israels forsvarsdepartement har sendt et brev til advokatene som forsvarer seks palestinske organisasjoner som har vært urettmessig terrorstemplet siden oktober i fjor. I brevet hinter Israel til at advokatene bryter landets antiterrorlov. Norsk Folkehjelps generalsekretær krever at Norge kommer på banen for å få Israel til å reversere terrorstemplingen.
Norsk Folkehjelp; USA innfører et nærmest totalforbud mot landminer24.6.2022 10:02:49 CEST | Pressemelding
Biden-administrasjonen reverserer Trumps politikk, og tar et stort skritt i riktig retning mot et totalforbud mot landminer. Norsk Folkehjelp berømmer Biden-administrasjonen for et viktig og stort skritt mot et totalforbud mot landminer.
Norsk Folkehjelp; gir regjeringen skryt for å delta på møtet om atomvåpenforbud23.6.2022 08:55:44 CEST | Pressemelding
Selv om Norsk Folkehjelp mener at Norge bør undertegne og ratifisere forbudstraktaten, vil Norsk Folkehjelp gi regjeringen skryt for at den ved å være først ut i NATO til å melde seg som observatør til statspartsmøtet, brøt vekk fra forventningen i alliansen om at alle medlemslandene må være med på å både ignorere og trykke ned FN-flertallet som støtter forbudstraktaten. Det førte til at også Tyskland, Nederland og Belgia (som alle har amerikanske atomvåpen på sitt territorium) også sluttet seg til som observatører.
Norsk Folkehjelp krever skjerpede rutiner i Norfund etter en historisk dom for drap på miljøaktivist i Honduras.21.6.2022 15:38:56 CEST | Pressemelding
Den honduranske forretningsmannen, og tidligere rådgiver for det norske statlige investeringsfondet Norfund, David Castillo, ble i går dømt til 22 år og 8 måneder i fengsel for å ha planlagt drapet på miljøaktivisten Berta Caceres. Caceres (42) ble skutt og drept i eget hjem i 2016 for å ha kjempet mot utbyggingen av et stort vannkraftverk i Rio Blanco-området i Honduras.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom