KPMG Global Automotive Executive Survey, som i år ble gjennomført for 20. gang blant mer enn 1000 topp- og mellomledere i bilindustrien, samt nær 2000 konsumenter, gir et overblikk over de store endringene bilindustrien står overfor. Undersøkelsen viser en forventning om at mellom 30 og 50 prosent av dagens bilforhandlere vil forsvinne innen 2025.

-Mekanismene for bilhold er i endring, og alternativene vil være mange. Hvor bilene vil kjøpes og eies forandres, og måten de distribueres og brukes. Digitalisering og sammenkobling løftes frem som den mest dominerende trenden i bilbransjen i 2019, og bildelingstjenester vokser frem som et stadig mer attraktivt alternativ, sier partner John Thomas Sørhaug, som leder KPMGs bransjesatsning mot transport- og bilindustrien.

Forhandlerne risikerer å stå igjen med service, vedlikehold og bruktbilsalg, så fremt de ikke omstiller seg og griper mulighetene som ligger i teknologisk nyvinning og digitalisering, understreker rapporten.

Køene kan vare

Nye miljøkrav i EU tilsier at gjennomsnittlig CO2-utslipp for bilflåtene i medlemslandene må komme under 95 g/km innen 2021. Siden elbiler gjør det dramatisk enklere å nå slike mål, kan denne tidshorisonten bidra til at etterspørselen etter elbil vil øke i Europa,

-I Norge står det nå rundt 40.000 i kø for å kjøpe elbil. Uten en vesentlig økning i produksjonskapasiteten fra bilprodusentene av elbiler – som i undersøkelsen sier at de ikke tenker i de baner så hurtig – kan vi i det lille bilmarkedet Norge risikere betydelige ventelister i lange tider fremover, sier Bjørn Harald Gjestvang, seniorrådgiver i KPMGs Global Strategy Group.

Mange utfordringer

Sørhaug og Gjestvang er klare på at dette skaper mye usikkerhet som forhandlerne – og i mindre grad også bilprodusentene – må lære seg å leve med konsekvensene av. Disse trendene er også diskutert i detalj i rapporten:

• Vil sluttkundene fremover leie eller lease biler?
• Vil de, delvis som en følge av den lange ventetiden, fristes over på mobility- eller bildelingsløsninger – og kanskje forbli der?
• Politikerne kan snart måtte gjøre noe med det fordelaktige avgiftsregimet for elbiler i Norge. Dette har potensiale for å skape betydelig usikkerhet for kunder med biler i bestilling – hvordan vil dette påvirke kundenes valg?
• Bilene kommer til å bli brukt mer, kjøre lenger, service-inntektene vil øke og bilene vil ha et kortere liv og bli resirkulert tidligere. Vil samfunnet akseptere dette over tid?
• Andre samfunnsmessige forhold spiller også inn: I områder med høy tetthet av elbiler er det allerede skarp nedgang i antall bensinstasjoner. Hvordan vil dette påvirke bilkundenes preferanser?
• Hva vil være riktig modell-miks for å treffe riktig i ulike deler av det norske bilmarkedet?

Tid og pris

– Vi må huske på at Norge er et annerledesland hva elbiler angår, og det kan ta tid for bilmarkedene i resten av verden å komme etter hva andel av det samlede bilsalget vil angå. 30 prosent av de spurte i undersøkelsen tror imidlertid at batteridrevne biler vil utgjøre «den største andelen biler på veiene» innen 2040, sier Andreas Loga, manager i KPMG med særlig hovedvekt på Retail og Automotive.

– Riktignok sier bare 12 % av sluttbrukerne internasjonalt at de vil velge en elbil som sin neste bil. Dette er hovedsakelig et spørsmål om pris, sier Sørhaug.

– Lademuligheter og rekkeviddeangst er kanskje ingen særlig utfordring i Norge lenger, men i store bilmarkeder som Kina er særlig sistnevnte en utfordring fremdeles, slår Gjestvang fast.

Blant bilprodusentene utpekes Toyota til merket lederne i bilindustrien mener er best posisjonert for å lykke i fremtiden, etterfulgt av BMW og Tesla.