Globetrottere er flinke til å vaksinere seg, men er selv superspredere av farlige bakterier

Resistente bakterier er en av våre største globale helsetrusler og et ekstra stort problem i fattigere land.

En av de farligste bakterietypene heter MDR-GN. Dette er en bakterie du vanligvis finner i tarmen og den inneholder kloner av blant annet E. coli og bakterier som gir lungebetennelse.

Forskere overvåket en gruppe europeiske reisende som besøkte Laos i tre uker. De analyserte daglig deltakernes aktiviteter og avføringsprøver. Samtlige deltakere hadde MDR-GN-bakterier i kroppen i løpet av perioden.

De som bodde på de samme hotellene og tilbrakte tid i hverandres selskap tok opp flere bakteriestammer. I ett tilfelle hadde to deltakere helt like resultater. De bodde på forskjellig rom, men den ene tok en dusj på den andres bad.

Professor Jukka Corander ved Universitetet i Oslo sier:

- Vår studie avslører skalaen og kompleksiteten der legemiddelresistente bakterier etablerer seg i tarmkanalen under reisen. Det ser ut til at vi tidligere har undervurdert denne effekten.

Noen deltakere mistet etter hvert noen av bakteriestammene mens de fremdeles var i utlandet. Ettersom tidligere studier kun har brukt prøver før og etter selve reisen, tyder dette på at vi tidligere har hatt for dårlig dokumentasjon av spredningen.

Forskerne fant ut at etableringen av MDR-GN-bakteriene er en svært dynamisk prosess. Det var en konstant konkurranse mellom sirkulerende stammer av bakterier anskaffet i utlandet og de reisendes 'innfødte' bakterier. Det betyr at reisende kan plukke opp bakteriene selv under korte besøk og spre stammene ytterligere etter hjemkomst.

Opptil åtte av ti av reisende som kommer tilbake fra høyrisikoområder har med seg MDR-GN-bakterier, og de kan bli i kroppen i inntil ett år.

Av gruppen på 20 frivillige som besøkte Laos, hadde alle deltakerne en type enzymer, ESBL, forbundet med antibiotikaresistens. Infeksjoner med ESBL-produserende organismer har vist seg vanskelig å behandle. Om lag en tredel av bakteriestammene hadde i tillegg såkalte carbapenemase-enzymer. Dette gjør dem i praksis resistente mot den type antibiotika man ellers kun bruker som en siste utvei når ingen andre typer virker. Dette gjør dem nærmest umulige å behandle ved en infeksjon.

Den internasjonale forskergruppen, ledet av forskere ved universitetene i Basel, Birmingham, Helsingfors og Oslo, og Wellcome Sanger Institute har publisert sine funn i The Lancet Microbe: https://www.thelancet.com/journals/lanmic/article/PIIS2666-5247(20)30224-X/fulltext