Vil redusere koloskopikontroller etter fjerning av tarmpolypper

Det Oslo-ledede storprosjektet EPoS undersøker ulike tidsintervaller for koloskopi-oppfølging av pasienter som har fjernet polypper i tarmen. Prosjektet består av tre store randomiserte studier og inkludere ca. 21 000 pasienter fra Spania, Norge, Nederland, Italia, Sverige, Polen, Danmark, Østerrike og Portugal. Dette er den største studien innen feltet i verden.

De første resultatene fra prosjektet er nå klare. To vitenskapelige artikler publiseres denne uken i The New England Journal of Medicine.

–  Våre funn viser at en oppfølgingskoloskopi trygt kan utsettes, slik at den gjøres hvert femte år i stedet for hvert tredje år som dagens retningslinjer anbefaler. Dette gjelder personer som tidligere har fjernet tarmpolypper, sier sisteforfatter Mette Kalager i forskningsgruppen Klinisk effektforskning ved UiOs Institutt for helse og samfunn.

Gevinst for samfunn og pasient

Rundt 1,9 millioner mennesker får diagnosen tarmkreft hvert år på verdensbasis. Mange land har derfor tatt i bruk screeningprogrammer for å forebygge sykdommen. Når flere blir undersøkt, finner man også stadig flere polypper i tarmen. De vanligste av disse kalles adenomer (sml.snl.no) og sagtakkete polypper (helsedirektoratet.no).

Disse polyppene kan være forstadier til tarmkreft. Når de blir fjernet ved koloskopi – undersøkelse av tykktarmen med et kamera – vurderes noen pasienter som å ha høy risiko for å få nye polypper eller utvikle tarmkreft senere. Det er altså denne risikoen som EPoS-studien nå vurderer lavere enn tidligere antatt.

–  Heldigvis var den faktiske risikoen for kreft for både pasienter med sagtakkete polypper og høyrisiko-adenomer lav, under 1 prosent etter 5 år. Det er gode nyheter, sier Kalager.

I dag anbefaler retningslinjene tett oppfølging med flere koloskopier. Dette krever ressurser og koster mye for helsevesenet, det kan også være både upraktisk og belastende for pasientene, ifølge studieforfatterne.

–  Over 99 prosent av pasientene fikk ikke tarmkreft i løpet av de første 5 årene etter at polyppene ble fjernet. Dette gjør at vi nå må vurdere på nytt når de egentlig trenger å komme tilbake for en ny koloskopi, sier Kalager.

Tror på rask endring av dagens retningslinjer

EPoS-studien er en såkalt randomisert studie. Totalt 10 799 pasienter ble tilfeldig fordelt i to grupper: 5 398 fikk kontroll etter fem år, og 5 401 fikk kontroll etter tre og fem år. Slik kunne forskerne gjøre en direkte sammenligning. 

Resultatene viste at etter 5 år hadde 0,77 % i gruppen med sjeldnere kontroller fått tarmkreft, sammenlignet med 0,82 % i gruppen med hyppigere kontroller. Kreftsykdommen var på omtrent samme stadium ved diagnosetidspunktet i begge gruppene.

–  Forskjellen mellom de to gruppen var altså svært liten. Resultatene viste at kontroller etter fem år ikke var dårligere enn kontroller etter tre år, forklarer Kalager som tror at resultatene vil føre til en rask endring av internasjonale retningslinjer.

Det er Den europeiske foreningen for gastrointestinal endoskopi (ESGE) som utarbeider de europeiske retningslinjer.

Hvordan går forskerne fram for at resultatene nå skal tas i bruk?

–  ESGE har fått forhåndstilgang til resultatene som publiseres denne uken og har nylig startet arbeidet med å oppdatere anbefalingene. Flere EpoS forskere er invitert til å sitte i ekspertpanelet, sier Kalager og legger til:

–  Resultatene er såpass overbevisende at vi ikke kan se at det er grunn å vente med å endre klinisk praksis for denne gruppen. Vi anbefale at norske klinikere allerede nå vurderer å forlenge kontrollintervallene for sine pasienter med høyrisiko-adenomer.