Gjeldsregisteret gir den hittil beste forbrukslån oversikten

I sommer åpnet programvareselskapet Evry sitt gjeldsregister. Registeret er ment å hjelpe bankene med å vurdere lånesøkernes kredittverdighet. Over 150 finansforetak har allerede knyttet seg opp mot tjenesten.

Totalt er det gitt tillatelse til å opprette tre gjeldsregistre i Norge, som skal drives av Evry, Experian og Finans Norge.

Like etter oppstarten hadde registeret kartlagt ca. 80 prosent av nordmenns usikrede gjeld som stammer fra forbrukslån og kredittkort. NRK fikk ta en sniktitt på tallene før lanseringen. 

Opplysningene som kommer frem gir et unikt innblikk i nordmenns gjeldssituasjon, til tross for at ikke alle låneforpliktelser er inkludert.

Skylder millioner i lån uten sikkerhet

Litt under 4 prosent av den voksne befolkningen sitter i dag med forbrukslån. Disse skylder til sammen 75 milliarder kroner, som tilsvarer 2 prosent av norske husholdningers gjeld.

Totalt sett har vi en forbruksgjeld på 117 milliarder kroner, når både forbrukslån og kredittkort inkluderes. De med forbrukslån skylder i snitt 427.000 kroner, der et lite mindretall av låntakerne trekker opp snittet markant.

55 prosent av alle med forbrukslån skylder beløp opptil 200.000. Noen få har derimot en gjeld på flere millioner kroner. Snittrenten på forbrukslånene er 12%.

For å illustrere kostnaden: Med en teoretisk rente på 14 prosent vil et forbrukslån på 1,5 millioner kroner koste nær 560.000 kroner i renter og gebyrer innen det er nedbetalt. Det forutsetter at lånet følger en nedbetalingstid på 5 år.

Utsetter kredittkortgjeld

Evrys tall viser også at 1,4 millioner nordmenn har ett eller flere kredittkort. Av disse er det rundt 20.000 nordmenn som eier 10 kredittkort eller mer. Mye tyder på at ubenyttede kredittkort vil inkluderes ved utregning av fremtidig gjeldsgrad.

Den samlede kreditten som er tilgjengelig i alle kortene er 82 milliarder kroner. Av dette har kortkundene benyttet 46,4 milliarder.

26,3 milliarder kroner tilbakebetales før det legges til renter på kredittkortgjelden. Resten, altså 20,1 milliarder kroner, tilbakebetales for sent for å unngå renter. Dette skjer til tross for at de fleste kredittkortene inkluderer en rentefri periode på opptil 50 dager.

Kan føre til problemer for noen

Myndighetene har tidligere uttrykt bekymring for at den høye andelen forbrukslån og kredittkortgjeld kan føre til økonomiske vansker for utvalgte grupper.

Finanstilsynet skriver i sin rapport "finansielt utsyn" at mange låntakere vil kunne befinne seg i en utfordrende situasjon hvis inntektene reduseres eller rentene økes ytterligere.

For mange kan selv en moderat renteøkning få alvorlige konsekvenser. Antallet forbrukslån som misligholdes er allerede økende.

Bankenes tap på usikret gjeld vokser. Finanstilsynet advarer mot at sårbare lånesøkere tar opp forbrukslån de i realiteten ikke klarer å betjene. For bankenes del frykter tilsynet at det fører til utlånstap og en reduksjon i omdømme.

Forbrukslån tilbys i dag med en veiledende nominell rente fra omtrent 6%, i følge Forbrukslån.no. Det finnes derimot banker som krever flere hundre prosent rente, i form av det som kalles mikrolån.

Tar grep

Regjeringen har innført flere tiltak i et forsøk på å bremse utlånsveksten, blant annet gjennom å forskriftsfeste nye krav til belåningsgrad og betjeningsevne.

Nå kreves det blant annet at alle lånesøkere skal tåle en renteoppgang på 5 prosent. I tillegg skal ingen ha mer enn 5 ganger sin brutto årsinntekt i gjeld. Innstramminger i reglene for markedsføring av usikrede lån og innføringen av gjeldsregistre er andre tiltak.

Tidlige indikasjoner viser at tiltakene virker. Finans Norge, som er finansnæringens hovedorganisasjon, melder at de store forbrukslånsbankene kommer til å låne ut færre penger i 2019. Enkelte banker vil ikke oppleve utlånsvekst i det hele tatt. Organisasjonen venter at nordmenns usikrede gjeld reduseres i løpet av året. Slår dette til, er det første gang på mange år at nordmenns forbruksgjeld krymper.