Kan et virus utløse diabetes type 1? Dette forsker professor og overlege Knut Dahl-Jørgensen på. Hvis forskningen fortsetter å gi samme resultater så kan dette ende i en vaksine mot denne sykdommen.

Det første som skjedde var at de oppdaget at alle pasienter med diabetes type 1 i forskningsprosjektet hadde et virus i bukspyttkjertelen.

Neste steg i forskningen er at de må påvise behandlingseffekt – for å kunne si at det er viruset som utløser diabetes type 1.

- Vi har valgt oss ut to antivirusmidler som vi tester på barn med nyoppdaget diabetes, sier Dahl-Jørgensen.

Hvis antivirusmidlene virker, så er det naturlig å utvikle en vaksine mot de såkalte enterovirusene.

-  Ettersom den typen virus vi forsker på ligner på polio-virus, og det er utviklet en effektiv vaksine mot dette, så er det mulig. Hvis man skulle klare det, så kan man på sikt tenke seg at at man kan forebygge diabetes type 1. En ny vaksine ville i så fall vært en naturlig del av barnevaksinasjonsprogrammet.

- Det er langt frem, og mange studier må til, men kanskje er det håp i den andre enden, sier Dahl-Jørgensen, som også kan fortelle at de deltar i et internasjonalt initiativ for å skaffe penger til å utvikle vaksine.

Behov for mer forskning på diabetesgåter

Prisen ble delt ut av Diabetesforbundet på Verdens diabetesdag. Juryen bestå av internasjonale forskere. Prisen er til for å hedre, inspirere og motivere til mer diabetesforskning, for å komme nærmere sårt tiltrengte svar på diabetesgåtene..

Ferske tall viser blant annet at rekordmange barn og unge fikk diabetes type 1 i fjor. Det er også flere som får diabetes type 2 i yngre alder enn tidligere. Ingen vet hvorfor.

- Sammenlignet med de andre nordiske landene forskes det mindre på diabetes her. Forskningsprisen er viktig fordi vi trenger enda mer diabetesforskning i Norge, sa Sverre Ur, leder i Diabetesforbundet.

Bedre tilpasset behandling av diabetes type 2

Forskningsprisen er todelt; en for de under og over 40 år. Simon Nitter Dankel (PhD) vant prisen for yngre forskere.

Han bringer håp om at videre studier på fettvevsforandringer ved diabetes type 2 og overvekt kan bane vei for ny medisin og mer persontilpasset behandling av denne sykdommen, avhengig av hvilke celleprosesser som er svekket hos hver enkelt.

- Det siste tiåret har vi forsket på hva som skjer i fettcellene når man utvikler diabetes. Mitt team klarte, som første i verden, å bytte ut en bestemt arvelig såkalt bokstav i DNA-et i fettcellen. På denne måten viste vi at proteinet bant seg sterkere til DNA-et og dermed fremmet diabetes type 2, sier Nitter Dankel.