UiT Norges arktiske universitet

Forskere: Covid-dødeligheten i Sverige ikke så høy som antatt

Del

Bør vi be svenskene om unnskyldning? Forskere har gått inn i statistikken bak dødeligheten, og det kaster et nytt lys over dødstallene fra Sverige i 2020.

Narrativet om at Norge valgte "rett" strategi mens svenskene var på ville veier, må kanskje justeres etter at forskere har sett nærmere på dødstallene i 2020? Bilde fra vaksinering i Tromsø i 2021. Foto: Christian Halvorsen/UiT
Narrativet om at Norge valgte "rett" strategi mens svenskene var på ville veier, må kanskje justeres etter at forskere har sett nærmere på dødstallene i 2020? Bilde fra vaksinering i Tromsø i 2021. Foto: Christian Halvorsen/UiT

Nordmenn har fulgt utviklingen av pandemien i Sverige med vantro. Media hadde fete overskrifter om de høye dødstallene i Sverige, sammenlignet med Norge.

Men narrativet om at Norge valgte "rett" strategi mens svenskene var helt på ville veier, utfordres nå gjennom en studie.

En gruppe norske forskere har sammenlignet dødeligheten i Sverige og Norge under pandemien, og resultatene er publisert i forskningstidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.

– En vesentlig grunn til at Sverige har høyere dødelighet i 2020 enn Norge, er at den generelle dødeligheten i 2019, var uvanlig lav.

I 2020 hadde Sverige derfor et “overskudd” av eldre, syke mennesker.

- Derfor kan en god del av overdødeligheten i Sverige i 2020 skyldes en forskyvning av dødsfall fra året før.

Det sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet, og en av medforfatterne i studien.

Et annet poeng har også påvirket dødsraten:

– Sverige har en eldre befolkning enn oss. De hadde bedre levebetingelser under krigen og i etterkrigstida, og hadde lavere barnedødelighet enn oss. Derfor har de proposjonsmessig ganske mange flere mennesker over 80 år enn vi har i Norge, sier Olsvik.

Stabil dødelighet i Norge de siste fem år, men lavere i 2020

Forskerne ønsket å sammenligne to land som har mye til felles, men som håndterte pandemien ulikt.

Som kjent gjorde Norge mer omfattende koronatiltak, som stenging av skoler, barnehager, tjenester og bedrifter, mens Sverige ikke gjorde slike nedstenginger.

Så, hvis vi går litt mer inn i tallene, hva viste de?

Forskerne sammenlignet dødeligheten i de to landene de siste fem årene. De så på det totale antall mennesker som dør per 100 000 innbyggere.

I Norge var dødeligheten stabil fra 2015 til 2019 (dødelighet mellom 14,6–15,1 per 100 000 personer; gjennomsnittlig dødelighet 14,9).

Den var lavere i 2020 (dødelighet 14,47) enn fra 2015 til 2019 og gikk slik faktisk ned i koronaåret.

"Overskudd” av syke eldre i Sverige i 2020

I Sverige var dødeligheten stabil fra 2015 til 2018 (dødelighet fra 17,0 til 17,8; gjennomsnittlig dødelighet 17,1). Dødeligheten i disse årene var nokså lik den i 2020 (dødelighet 17,6)

Ett år skilte seg ut: I 2019 var dødeligheten en god del lavere (16,2) enn de tidligere årene.

Dødeligheten i 2020 gikk altså ned i Norge og økte i Sverige sammenlignet med tidligere år.

De observerte overskuddsdødsfallene i Sverige under pandemien kan derfor delvis forklares med forskyvning av dødelighet på grunn av den lave dødeligheten året før, konkluderte forskerne.

– Det er normalt at dødsraten varierer noe. At Sverige hadde såpass mye lavere dødelighet i 2019 kan skyldes en mild influensa det året, kanskje i kombinasjon med flere ting, sier Olsvik.

Poenget er at lav dødelighet ett år, gjør at det skapes et “overskudd” av syke, eldre mennesker. Det er vondt, men naturlig at det dør flere året etter, sier Olsvik.

Ikke sikkert Norges strategi har vært en suksess på lang sikt

Må vi nå revurdere “sannheten” om at Norges håndtering har vært en suksess sammenlignet med Sveriges?

– Det er ikke noe “rett” og galt” i en slik situasjon, mener Olsvik.

Han mener vi må ha forståelse for de komplekse vurderingene fagfolk og politikere sto i ved starten av pandemien.

Han synes likevel nordmenn kan vise mer ydmykhet i forhold til svenskenes håndtering.

- Vi liker tanken på å ha gjort det bedre enn svenskene. Men Norge har ikke noe bevis for at vår strategi på lang sikt har vært en suksess, mener Olsvik.

Han er kritisk til de tiltakene som ikke var faglig begrunnet i Norge, og viser til at FHI ikke hadde anbefalt for eksempel stenging av skoler og barnehager. Disse har vist seg og hatt negative konsekvenser for mange barn og unge, viste rapporten fra Koronakommisjonen.

– Norges tiltak bør absolutt evalueres i ettertid, avslutter Olsvik.

Uten referanser til normalen kan alle tall virke høye

Denne studien kan bidra til å rokke litt ved forståelsen av hvor alvorlig pandemien var i Sverige. Er vi for ukritiske til tall vi får servert?

- Et forhold som kan være vanskelig å forstå når man får et tall, er å vite hva som er normalt. Uten noen referanser kan alle tall virke høye, sier Michael Bretthauer, en av de andre forskerne i studien.

Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiT og ved UiO.

I Norge dør det cirka 40.000 mennesker hvert år. I en pandemi hvor en relativt stor andel av befolkningen vil bli smittet av en sykdom, vil også nødvendigvis en andel av de som «statistisk sett» skal dø bli smittet.

– Dette kan føre til at antall døde av pandemien blir «kunstig høy» og går rett inn i debatten om hvor mange som dør med korona og hvor mange som dør av korona, sier Bretthauer.

Han er kritisk til at man i stor grad ikke har satt tall i forhold til hverandre og retter der også en pekefinger mot media.

– Det er viktig at de som presenterer tall har kunnskap, at man er etterrettelig og edruelig. I vår artikkel prøver vi å være transparente, sier han.

– Denne sammenligningen med normalen er ikke etablert i offentligheten, og når da media sier at det døde 17 av covid-19 én dag, så høres jo det veldig mye ut, men når man samtidig får vite at det faktisk dør cirka 120 personer hver dag, så oppleves kanskje ikke tallet like høyt, avslutter Bretthauer.

Referanse:

Frederik E. Juul mfl.: Mortality in Norway and Sweden during the COVID-19 pandemic. Scandinavian Journal of Public Health, 2021. Doi.org/10.1177/14034948211047137

Nøkkelord

Kontakter

Ørjan Olsvik,
professor i medisinsk mikrobiologi, UiT Norges arktiske universitet.
orjan.olsvik@uit.no
77646201
91674135

Michael Bretthauer,
professor klinisk medisin UiT
michael.bretthauer@uit.no
77646083

Pressevakt/kommunikasjonsrådgiver, UiT Norges arktiske universitet:
Tlf. 48130555

Bilder

Narrativet om at Norge valgte "rett" strategi mens svenskene var på ville veier, må kanskje justeres etter at forskere har sett nærmere på dødstallene i 2020? Bilde fra vaksinering i Tromsø i 2021. Foto: Christian Halvorsen/UiT
Narrativet om at Norge valgte "rett" strategi mens svenskene var på ville veier, må kanskje justeres etter at forskere har sett nærmere på dødstallene i 2020? Bilde fra vaksinering i Tromsø i 2021. Foto: Christian Halvorsen/UiT
Last ned bilde
Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, UiT. Foto: David Jensen/UiT
Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, UiT. Foto: David Jensen/UiT
Last ned bilde
Michael Bretthauer, professor klinisk medisin, UiT.
Michael Bretthauer, professor klinisk medisin, UiT.
Last ned bilde

Om UiT Norges arktiske universitet

UiT Norges arktiske universitet
UiT Norges arktiske universitet
Hansine Hansens veg 18
9019 Tromsø

77 64 40 00https://uit.no/

Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom