Fôrflåter på oppdrettsanlegg skal ha rekkverk

En fiskeoppdretter fikk etter tilsyn fra Arbeidstilsynet pålegg om å sette opp rekkverk på fôrflåten for å sikre arbeidstakerne mot å falle i sjøen. Oppdretteren klaget på vedtaket, og mente blant annet at regelverket gjaldt fall fra høyder på land, og ikke ned i sjø. Klagen ble ikke tatt til følge.

Arbeidstilsynet slår dermed fast at arbeidstakere som jobber på eller i nærheten av vann, har like stort behov for sikring mot fall som arbeidstakere som jobber på land.

– Sikring mot fall må vurderes ved alle arbeidsplasser, atkomst og transportveier hvor det er risiko for fall til lavere nivå - uavhengig av om man faller på fast grunn eller ned i vann, eller om det er over eller under 2 meter. Primært er det kollektive sikringstiltak som gangbaner og rekkverk, altså fysiske barrierer, som må benyttes, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Må sørge for fysiske, kollektive sikringstiltak

Virksomheten hadde satt i verk ulike tiltak som de mente gjorde fôrflåten godt nok sikret uten rekkverk. De mente blant annet at flåten var stabil uavhengig av værforhold og at sjansen for å skli eller falle av flåten var liten.

Det at en flåte er stabil i dårlig vær, at den er ren og ryddig, har kaifrontlist, er godt belyst og utstyrt med leidere er med på å redusere risikoen for fall. Arbeidstilsynet mener likevel at disse tiltakene ikke kompenserer for fysiske barrierer som rekkverk for å hindre at arbeidstakere faller i sjøen. Stabilitetsproblematikk vil alltid være et risikomoment som må tas i betraktning fordi en flåte er et potensielt ustabilt underlag. Stabiliteten kan bli påvirket av vær- og vindforhold, beliggenhet, lasteoperasjoner med/uten kran eller vinsj, og ved at båter legger til og ifra flåten.

Påbud om flytevest/redningsvest, hjelm, radio, kniv og vernesko er viktige personlige sikringstiltak når uhellet først er ute. Slikt utstyr kan redusere konsekvensene av et fall, men det må siktes mot at arbeidstakere unngår å falle i vannet. Virksomhetene må derfor sørge for å etablere fysiske, kollektive sikringstiltak som hindrer at noen faller i sjøen i det hele tatt.

Stor betydning for næringen

Denne avgjørelsen vil ha stor betydning for næringen – både for bygging av nye flåter, men ikke minst for endringer på dagens flåter.

Et fleksibelt rekkverk kan medføre visse ulemper for de ansatte når det lastes og losses, men Arbeidstilsynets vurdering er at gevinsten ved å redusere den arbeidsmiljømessige risikoen for fall er langt høyere.

– Arbeidstakerne beveger seg mye rundt på flåten i forbindelse med ulike arbeidsoperasjoner, og jobber også ofte under skiftende og harde værforhold som sterk vind, høye bølger og lave temperaturer. Å være alene om å håndtere store krefter, tunge laster og farlig arbeidsutstyr på samme tid som man jobber på kanten av flåten, bidrar til å øke risikoen for å falle i sjøen, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Alenearbeid, utenfor syns- og/eller hørselsvidde for kolleger, er ikke uvanlig i næringen. Ved fall i sjøen vil det kunne ta lengre tid før man får hjelp, og konsekvensene kan bli langt mer alvorlig enn om man får hjelp umiddelbart.

Vil følge opp

Havbruksnæringen er en viktig, sterk og økende næring for Norge, men også en næring med mange arbeidsmiljøutfordringer og risikoforhold.

– Dette er noe vi vil følge opp videre, fordi vi vet at fall i sjø fra fôrflåter skjer. Det er ikke en risiko som arbeidstaker må akseptere. Arbeidstilsynet kommer fortsatt til å være aktivt tilstede i havbruksnæringen i 2020. Virksomheter som ikke har rekkverk på fôrflåten må regne med å få pålegg om dette, sier Vollheim.