Er det de ansatte som må tåle mer eller jobben som må endres? Tre misforståelser om psykososialt arbeidsmiljø

Fra 1. januar ble regelverket tydeligere på hva det psykososiale arbeidsmiljøet kan bestå av, og at det skal inngå i arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidstilsynet ser at mange virksomheter jobber godt med dette. Samtidig ser vi at noen bommer på hva de bør undersøke, hvilke tiltak de setter inn og hvem de involverer.

– Skal vi lykkes med det psykososiale arbeidsmiljøet, må vi forstå hva i arbeidet som skaper belastninger. Først da kan vi sette inn tiltak som treffer, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.

Setter psykososialt arbeidsmiljø på dagsordenen

I uke 43 markeres den europeiske arbeidsmiljøuka, en årlig markering for arbeidsmiljø og forebygging i hele Europa. I år handler uka om å forebygge psykososiale risikoer på jobb.

I anledning arbeidsmiljøuka arrangerer Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) og partene i arbeidslovet et seminar tirsdag 20. oktober. Her tar forskere, fagfolk og representanter fra arbeidslivet for seg tre vanlige misforståelser om psykososialt arbeidsmiljø.

Seminaret i Oslo er fulltegnet, men du kan fortsatt melde deg på for å følge det digitalt:

• Meld deg på streaming av seminar: Bli med oss å knuse myter om psykososialt arbeidsmiljø
• Les nyhetssak om seminaret
  
  

Her bommer mange

I seminaret kikker vi nærmere på tre vanlige misforståelser om psykososialt arbeidsmiljø. 

1. « Psykososialt arbeidsmiljø sitter i hodet til den enkelte»

Det psykososiale arbeidsmiljøet handler delvis om hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet og arbeidssituasjonen sin. Likevel er ikke spørsmålet først og fremst hvordan den enkelte har det på jobb.

Vi kan oppleve arbeidshverdagen ulikt. Men når en arbeidstaker forteller om høyt tidspress, uklare forventninger eller at arbeidet med mennesker er emosjonelt krevende, ligger ikke nødvendigvis årsaken i arbeidstakerens personlighet, holdninger eller psykiske helse.

Opplevelsene oppstår ikke i et tomrom, men har ofte sammenheng med hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført.

Hvis én ansatt forteller at oppgavene ikke lar seg løse innenfor arbeidstiden, kan det være nødvendig å avlaste personen der og da. Men arbeidsgiver må også undersøke hva som ligger bak: Er arbeidsmengden for stor? Er bemanningen tilstrekkelig? Er det tydelig hva som skal prioriteres?

– Den som sier fra, kan være den første som gjør arbeidsgiver oppmerksom på et problem som gjelder flere. Derfor må vi bruke de ansattes erfaringer til å forstå arbeidsmiljøet som helhet og finne tiltak som kan komme flere til gode, sier Ingvill Kvernmo.

2. «Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler om å skape robuste arbeidstakere»

Det finnes mange råd, kurs og tiltak som skal gjøre ansatte bedre rustet til å håndtere stress og krevende arbeidshverdager. Det ser vi både på LinkedIn, i kursannonser, og i tiltak som gjøres i virksomhetene.

Slike tiltak kan være nyttige. Men hvis belastningene skyldes arbeidet eller måten det er organisert på, må arbeidsgiver rette tiltakene mot disse forholdene – ikke bare mot den enkelte arbeidstakers evne til å håndtere dem.

På et sykehjem kan ansatte for eksempel stå i krevende situasjoner med utagerende eller sårbare beboere. Det kan være nyttig å lære hvordan man selv kan håndtere slike situasjoner, men det er ikke nok. Arbeidsgiver må også se på hvordan arbeidet er lagt opp: Får de ansatte støtte når situasjoner blir krevende? Er de nok folk på jobb? Og får de tid og mulighet til å hente seg inn etterpå?

– Vi må være forsiktige med å gjøre arbeidsmiljøproblemer til et spørsmål om hvor mye den enkelte tåler. Arbeidsgivers ansvar er ikke å gjøre ansatte robuste nok for enhver belastning, men å sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, sier Kvernmo

3. «Det er bare lederen som kan gjøre noe med det psykososiale arbeidsmiljøet»

Arbeidsgiver har hovedansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Men lederen skal ikke finne utfordringene og løsningene alene.

Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet skal skje i samarbeid med de ansatte, verneombud og tillitsvalgte. Lederen har en viktig rolle i å legge til rette for dette samarbeidet, men skal ikke finne utfordringene og løsningene alene. De ansatte har også plikt til å medvirke, mens verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsaker. Tillitsvalgte kan også være en viktig part i samarbeidet.

De ansatte kjenner arbeidshverdagen. Når de involveres, får arbeidsgiver bedre kunnskap om både utfordringene og hvilke tiltak som kan fungere.

– God medvirkning handler ikke om at lederen gir fra seg ansvaret. Det handler om å bruke kunnskapen som finnes på arbeidsplassen til å ta bedre beslutninger om arbeidsmiljøet, sier Arbeidstilsynets direktør, Ingvill Kvernmo.

Den europeiske arbeidsmiljøuka

• Den europeiske arbeidsmiljøuka markeres 19.–24. oktober 2026 og setter i år søkelys på forebygging av psykososiale risikoer på jobb.
• Uka er en del av den europeiske arbeidsmiljøkampanjen «Sammen for et godt psykososialt arbeidsmiljø», som varer fra 2026 til 2028.
• Kampanjen skal øke kunnskapen om psykososiale risikoer og hvordan de kan forebygges og håndteres, og bidra til støttende, inkluderende og psykisk sunne arbeidsmiljøer.
• Kampanjen ledes av Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA).
  
  

LES MER: Den europeiske arbeidsmiljøkampanjen 2026–2028 (EU-OSHA)

Les mer om psykososialt arbeidsmiljø

• Arbeidstilsynets nettside om psykososialt arbeidsmiljø
• Nyhetssak: Tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet fra 1. januar
• Innlegg: Stressmestring er ikke løsningen på et dårlig arbeidsmiljø