Flere nordmenn sitter nå med minst 20 forbrukslån

Det nyopprettede gjeldsregisteret har på oppdrag fra E24 hentet ut informasjon om veksten i markedet for usikrede lån. Her fremgår det at antallet nordmenn med minst 4 utestående forbrukslån har økt med 35.877 individer kun de siste 5 månedene.

Samtidig har antallet låntakere med minst 20 forbrukslån økt med 36% over de 3 foregående månedene. Litt over 4.500 gjeldstakere sitter nå med minst 20 forbrukslån, med et snittbeløp på 1,6 millioner kroner.

Gjeldsbyrden ser samtidig ut til å være skjevfordelt. Nordmenn med lav forbruksgjeld har i den foregående perioden økt innbetalingene, mens de med høy gjeldsbelastning har pådratt seg enda mer gjeld.

De nye tallene slippes kort tid etter at Finanstilsynet kunne melde om en kraftig nedkjøling i markedet for forbrukslån. Tilsynet rapporterte i januar at årsveksten landet på 0,2% mellom tredje kvartal 2018- 2019. Det er en reduksjon fra omtrent 10% i perioden 2017 - 2018.

Dårligere tider

Forbruksbankene har fra tidligere kunnet legge flere gode år bak seg med solide resultater. Fjoråret markerte derimot et vendepunkt for bransjen og flere faktorer har ført til at markedet nå stopper opp.

Strengere kapitalkrav kombinert med økt konkurranse har lagt press på långiverne. Særlig de nyoppstartede bankene har møtt motbør. Blant disse finner man BraBank, som i 3. kvartal 2019 meldte om et tap på 26,5 millioner kroner.

Videre har norske myndigheter strammet inn på markedsføringen av usikret kreditt. Det inkluderer restriksjoner på hvilke ord og uttrykk som kan brukes i promoteringen, innskrenket nedbetalingstid og strengere krav til betjeningsevne.

Markedet går en usikker tid i møte

Markedet for usikrede forbrukslån går en usikker tid i møte. Stortinget har i lang tid vurdert å innføre nye tiltak, der rentetak og et forbud mot markedsføring er blant de mest radikale forslagene. Maksrenter har til nå blitt innført i flere Europeiske land, inklusive Finland, Nederland og Sverige.

Til forskjell fra disse landene har ikke Norge per dags dato noen lovgivning mot å kreve høy rente på lån (såkalt ågerrente). Markedet reguleres i dag av pristiltaksloven.

Risikoen for nye reguleringer, kombinert med fallende vekst gjør at forbruksbankene går en usikker tid i møte. Særlig de minste nisjebankene vil kunne havne under sterkt press, skulle marginene falle ytterligere. 

Lån uten sikkerhet tilbys i dag med en effektiv rente fra omkring 7%, hvor de høyeste satsene ligger omkring 30-40% hos de største forbruksbankene (kilde - billigeforbrukslån.no/).

Samtidig finnes det mindre aktører som tilbyr nisjelån med renter på hundrevis av prosent. Disse lånene kalles ofte for SMS lån eller mikrolån. Finansieringsformen kjennetegnes ved at man låner småsummer (1000-5000 kr) med en nedbetalingstid på alt fra 1 til 12 måneder.