Innbyggerne i Innlandet og våre to nordligste fylker brukte klart mest penger på nett til kjæledyrene sine i fjor.

– Det er helt tydelig at flere nordmenn enn på mange år kjøpte et nytt kjæledyr i fjor. Det medfører naturligvis at flere må kjøpe inn utstyr og andre nødvendigheter til disse. Det at langt flere valgte å gjøre disse innkjøpene på nett skyldes nok både det at det er enkelt og praktisk, men har selvsagt også sammenheng med pandemien og den generelle økningen innenfor netthandelen, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Klarna er en shopping- og betalingsløsning for mer enn 9700 norske nettbutikker. Ifølge deres salgsstatistikk økte nettsalget innenfor kjæledyrskategorien med hele 75 prosent fra januar i fjor til januar i år. Fra februar i fjor til mars, da de første kraftige tiltakene mot koronapandemien ble innført, økte salget alene med 53 prosent.

• I gjennomsnitt brukte innbyggerne i Innlandet hele 34 prosent mer enn landsgjennomsnittet på produkter til kjæledyrene sine gjennom Klarnas betalingsløsninger i 2020. Deretter følger Nordland og Troms på «kjæledyrshoppetoppen». Her brukte også hver enkelt innbygger i snitt 26 prosent mer enn landsgjennomsnittet.
• Minst nettshopping til kjæledyrene per innbygger ble det i fjor foretatt i Rogaland. Der endte de opp 20 prosent under landsgjennomsnittet.

– Hele 3 av 4 kroner som er brukt i nettbutikkene til mat og utstyr til familiens kjæledyr gjøres av kvinner. Selv om de fleste innkjøpene foretas om kvelden, er det langt mer populært å handle til dyrene mellom 8 og 10 på morgenen enn det er å handle innenfor de aller fleste andre kategorier, sier Elvestad.

Kraftig økning i antall nye kjæledyr i Norge i fjor

DyreID identitetsmerker mer enn 95 prosent av norske hunder og 3 av 4 norske katter. Det siste året har de sett en markant oppgang på godt over 10 prosent i antall nye registrerte kjæledyr det siste året, sammenlignet med de siste fire-fem årene.

– Vi ser at stadig flere har kjøpt seg hund eller katt og ID-merker denne. Det er litt det samme som vi så rett etter finanskrisen. Da gjorde også kjøp av kjæledyr et hopp. Jeg tror det delvis skyldes at vi har mer tid hjemme, men også at et kjæledyr kan gi en ekstra trygghet i en usikker tid. Bindingen mellom dyr og menneske er dypt forankret i oss, sier daglig leder i DyreID, Gudbrand Vatn.

Blir familiemedlemmer: Bruker mer tid og penger på kjæledyra våre

Bare i fjor ID-merket de 47 677 hunder. Det er en oppgang på nesten 4500 fra året før. Også antall ID-merkede katter steg med i overkant av 4500 i 2020.

– Omsetningsøkningen skyldes nok også at vi bruker mer tid sammen med dyra våre og bruker mer penger på dem. Det er en trend vi har sett over mange år. Det samme er at dyr i økende grad blir oppfattet som en del av familien, med de krav til komfort og behandling som det utløser, sier Vatn.

Stor suksess med hjemlevering av dyremat og utstyr i 2020

Dyrekassen.no er en av mange nettbaserte dyrebutikker som har merket den kraftige salgsøkningen det siste året.

– Den største trenden i 2020 var utvilsomt hjemlevering av dyremat og utstyr til hund og katt. Da Norge stengte økte dette behovet kraftig. Vi merket det i alle kategorier, men kanskje spesielt på fôr til hund og katt, snacks, kattesand og generelt god vekst innen utstyr, sier daglig leder i Dyrekassen, Roger Holthe Olsen.

Han tror at trenden med hjemlevering og økt netthandel innenfor kategorien er noe som også vil fortsette etter at pandemien er over.

– Vi er overbevist om at mange kunder det siste året har fått oppleve verdien av hjemlevering og hvor enkelt og praktisk det er å få tunge sekker med dyremat og kattesand levert hjem på døren, sier Dyrekassens daglige leder.

Kjæledyrs-nettshoppetoppen, norske fylker, 2020

Fylke	Indeks (kjøp per innbygger*)
Innlandet	134
Nordland	126
Troms og Finnmark	126
Viken	107
Vestland	96
Møre og Romsdal	95
Trøndelag	93
Vestfold og Telemark	92
Oslo	87
Agder	83
Rogaland	80

 *Shoppingindeks; Indeks 100 representerer gjennomsnittsnordmannens netthandling i kategorien i hele 2020. Et høyere eller lavere tall vise om innbyggerne i fylket handlet mer eller mindre per person enn landsgjennomsnittet gjorde. Indeksen er justert i forhold til folkemengde.