Fire nye naturtyper på direktoratenes redningsliste

– Det er energimyndighetene som styrer vannføringen i regulerte elver, landbruksmyndighetene som regulerer gjødselbruken i landbruket og kommunene som bestemmer hvilke arealer som skal bygges ut. For å redde den mest sårbare naturen må vi gjøre slik vi er blitt enige om i naturavtalen fra Montreal: hensyn til naturens verdi må tas av alle relevante myndigheter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

En direktoratsgruppe ledet av Miljødirektoratet anbefaler å legge til de fire kritisk og sterkt truede naturtypene delta, sørlig sukkertareskog, kilde-edellauvskog og rik, åpen sørlig jordvannsmyr i Oppfølgingsplanen for trua natur.

I dag blir 23 arter og 12 naturtyper fulgt opp spesielt gjennom denne planen, som er vedtatt av regjeringen.

De fire naturtypene som foreslås tatt inn i lista er alle kritisk eller sterkt truet. Flere av disse naturtypene har Norge et særansvar for, da de har en vesentlig andel av utbredelsen sin her.

Les mer om hver enkelt naturtype nederst i denne saken.

Hvis du vil se dette innholdet fra arcg.is, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Bidrar til klimatilpasning og klimaomstilling

– Ideen med oppfølgingsplanen for truet natur er å se på hvilke tiltak vi kan gjøre for den mest sårbare og truede naturen. Slik sammenfaller planen godt med naturavtalens fjerde mål om å iverksette forvaltningstiltak for å bremse menneskeskapt risiko for utryddelse av trua arter, sier Hambro.

Direktoratene anbefaler nå sine departement å prioritere en felles innsats for å bedre rødliste-statusen for dissenaturtypene innen 2035. I tillegg har de involverte sektorene gitt forslag til hvordan de selv kan bidra til å oppnå dette.

– Dette er også naturtyper som bidrar til naturbaserte løsninger for klimatilpasning og klimaomstilling gjennom å lagre karbon, holde tilbake vann og beskytte mot flom, sier Hambro.

Direktoratsgruppa ledes av Miljødirektoratet, og består i tillegg av Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Jernbanedirektoratet, Landbruksdepartementet, NVE, Statens vegvesen, Direktoratet for mineralforvaltning og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Flere prosjekter satt igang

Arbeidet med oppfølgingsplanen for truet natur ble startet opp i 2021. Allerede ser vi resultater av planen. For flere av naturtypene og artene som er listet opp er det igangsatt store prosjekt.

– I Innlandet foregår det skjøtsel av forekomster med stjernebønnelav, i Finnmark kartlegges den sjeldne og fredete arten sibirnattfiol, rundt Oslofjorden fjernes fremmede arter for å bevare artsrik grunnlendt kalkmark og fra Lista i sør til Steigen i nord restaureres naturtypen sanddynemark, sier Hambro.

I veilederen som er laget for de aktuelle myndighetene kan du lese mer om planen:

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/oppfolgingsplan-for-trua-natur/

Her kan du lese mer om de fire naturtypene

Delta

Et delta er et område som dannes der elv møter mer stillestående vann og elvetransportert materiale blir da sedimentert fra elvemunningen. Det finnes over hele Norge.

Delta er viktige hekke- og rasteplasser for våtmarksfugler, habitat for pollinatorer og kan potensielt binde store mengder karbon.

Delta inngår i Bernkonvensjonens liste over naturtyper som trenger spesielle bevaringstiltak, og regnet som en sårbar naturtype.

Slik vil sektorene forbedre rødlistestatusen for delta:

• Planmyndigheter kan bruke plan- og bygningsloven til å sikre delta mot utbygging.
• NVE skal prioritere å jobbe med å sikre vannføring i vassdragene som vil gi mest vinn-vinn-situasjoner.
• Miljødirektoratet skal øke sin kompetanse på å restaurere delta som er forringet.

Spesielt relevante mål fra naturavtalen:

• Mål 2 om å restaurere mer natur
• Mål 8 om naturbaserte løsninger for klimatilpasning og klimaomstilling
• Mål 11 om å bevare økosystemtjenester som disse naturtypene gir til samfunnet

Les mer om elvedelta på Miljøstatus: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/ferskvann/elvedelta/

Sørlig sukkertareskog

Sukkertareskog finnes langs hele norskekysten i de mer beskyttede delene fra fjæra og ned til 20 meters dyp. Sørlig er den delen som finnes i Nordsjøen og Skagerrak, hvor den største delen av bestanden finnes i Vestland fylke.

Den har over 60 større arter, for eksempel børstemark, små krepsdyr, bløtdyr m.m. Det store mangfoldet er viktig for stabile økosystem og for råvareproduksjon langs kysten.

Sukkertare kan ta opp næringssalter og CO₂ og dermed rense vannet for uønskede utslipp.

Vi er forpliktet gjennom Ospar-konvensjonen til å ta særlig hensyn til sørlig sukkertareskog, og naturtypen er sterkt truet.

Slik vi sektorene forbedre rødlistestatusen for sørlig sukkertareskog:

• Flere sektorer, for eksempel kommuner, oppdrettsnæring og jordbruk, må redusere forurensning fra sin sektor.
• Fiskerisektoren bør styrke kystbestandene av arter høyt oppe i næringskjeden, slik som kysttorsk.

Spesielt relevante mål fra naturavtalen:

• Mål 7 om å redusere forurensing
• Mål 8 om naturbaserte løsninger for klimatilpasning og klimaomstilling
• Mål 11 om å bevare økosystemtjenester som disse naturtypene gir til samfunnet

Les mer om sukkertare på miljøstatus: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/sukkertare

Kilde-edellauvskog

Kilde-edellauvskog er en våtmarkskogstype dominert av edellauvtreslag. Den finnes i områder tilknyttet til kalkrike kilder, for eksempel i kanten av større myrer, ved innsjøer og andre områder med periodevis høy vasstand.

Skogstypen har små forekomster langs hele kysten fra Oslofjorden til Nordfjord i Sogn og Fjordane, og har trolig også små utposter lengre nord. Større forekomster av varmekjær kildelauvskog er begrenset til Oslofjordsområdet og enkelte områder på Vestlandet.

Det er flere rødlistede arter knyttet til naturtypen. Det er registrert 60 rødlistede lavarter og 40 rødlistede vedboende sopp knyttet bare til grov ask som opptrer i kildeskog.

Slik vil sektorene forbedre rødlistestatusen for kilde-edellauvskog:

• NVE og skogbruket skal jobbe med å ivareta kilde-edellauvskog.
• Miljødirektoratet må øke kartleggingen av kilde-edellauvskog, slik at vi vet hvilke områder vi skal ivareta og hvilke områder som må restaureres.

Spesielt relevante mål fra naturavtalen:

• Mål 2 om å restaurere mer natur
• Mål 8 om naturbaserte løsninger for klimatilpasning og klimaomstilling
• Mål 11 om å bevare økosystemtjenester som disse naturtypene gir til samfunnet

Rik, åpen sørlig jordvannsmyr

Rik, åpen sørlig jordvannsmyr er sterkt- til ekstremt kalkrik jordvannsmyr og er knyttet til områder med baserik grunn i lavlandet.

Det er mange truede arter knyttet til rikmyr. Totalt er det kjent åtte moser og 35 karplanter. Den er artsrik og har derfor stor betydning for pollinatorer.

Myr er den hovednaturtypen som lagrer mest karbon per arealenhet. Rikmyr er blant de myrtypene som er minst viktige som karbonlager, men samtidig er betydningen større enn for de fleste andre naturtyper på fastmark.

Rikmyr er sterkt truet og inngår i Bernkonvensjonens liste over naturtyper som trenger spesielle bevaringstiltak.

Slik vil sektorene forbedre rødlistestatusen for rik, åpen sørlig jordvannsmyr:

• Jordbruket kan ivareta rikmyr betre gjennom nydyrkingsforskriften i sine arbeider.
• Miljødirektoratet kan ivareta rikmyr gjennom sitt arbeid med verneområder, for eksempel ved å opprette nye verneområder eller justere grensene på eksisterende verneområder.
• Miljødirektoratet kan prioritere rikmyr i sin våtmarksrestaurering.

Spesielt relevante mål fra naturavtalen:

• Mål 2 om å restaurere mer natur
• Mål 8 om naturbaserte løsninger for klimatilpasning og klimaomstilling
• Mål 11 om å bevare økosystemtjenester som disse naturtypene gir til samfunnet