FNs sikkerhetsråd

Frankrike har presidentskapet i sikkerhetsrådet i juni.

Grunnet koronakrisen fortsetter Sikkerhetsrådet med digitale møter.

 

Aktuelt

Får Norge plass i FNs sikkerhetsråd?

 Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og FN-ambassadør Mona Juul har jobbet hardt for å få Norge inn i FNs Sikkerhetsråd. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix

FN har måttet snu opp ned på valgsystemet sitt for å sikre gjennomføringen av Sikkerhetsrådsvalget denne uken. På onsdag skal FNs medlemsland stemme, men svaret på om Norge får den ledige plassen foran Canada og Irland, kan la vente på seg.

De siste ukene har det vært innspurt i kampanjen for å få Norge valgt. Etter 13 år med kampanjearbeid, har koronapandemien tvunget sluttspurten over i digitale kanaler og i form av hundrevis av telefonsamtaler. Litt tradisjonell valgkamp har det også blitt tid til, og Norges FN-delegasjon i New York har laget og overlevert rundt 600 gaveposer med valgkampmateriell, inkludert selvlagde buttons av det norske Sikkerhetsrådstapetet.

Ca. 600 gaveposer er håndlevert av delegasjonens medarbeidere under kampanjen. Her under siste innspurt. Foto: FN-delegasjonen i New York

Valget i Sikkerhetsrådet er for øvrig ikke det eneste som finner sted 17. juni. Samme dag er det også valg til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og valg av ny president for generalforsamlingen (PGA).

• Les mer om hvordan valget vil gjennomføres på onsdag, og når vi kan forvente resultatet

Verified kampanje

Norge er med i kjernegruppen for en ny fellesuttalelse om feilinformasjon og pressefrihet. Det er Latvia som har tatt initiativet til uttalelsen som hittil har fått støtte av over 100 land. Uttalelsen er en del av FNs generalsekretærs kampanje «Verified», som har som mål å stoppe feilinformasjon om covid-19 og spredning av hatmeldinger og rasistisk innhold.

• Les mer om Verified kampanjen
• UN launches new initiative to fight COVID-19 misinformation through ‘digital first responders

18. juni kommer Flyktningregnskapet 2020

Førstkommende torsdag kl. 12.30 lanseres den årlige rapporten fra Flyktninghjelpen som har en fullstendig og oppdatert oversikt over antallet flyktninger verden over, med hvor de flykter til og hvor de flykter fra. Rapporten har samlede tall fra både Flyktninghjelpen og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Flyktninghjelpen har også en fersk liste over de ti mest neglisjerte flyktningkrisene i verden, der ni av dem finner sted i Afrika. Kriteriene for listen handler om mangel på bistand, mangel på mediedekning, og politisk og diplomatisk neglisjering. Flyktningkrisene er tett knyttet til lokale konflikter, og FN-sambandet har konfliktanalyser for halvparten av de ti som er trukket frem som de mest neglisjerte.

• Flyktningregnskapet 2020 lanseres
• Les mer om de ti mest neglisjerte flyktningkrisene
• FN-sambandets konfliktartikler

Sjøfolk er fanget på skip og nektes å gå i land

Så mange som 200 000 sjøfolk kan være fanget ombord på skip som følge av koronapandemien. Situasjonen er kritisk, både for dem som er ombord og må arbeide flere måneder etter at kontrakten deres er utløpt, og for dem som ikke kommer seg til sjøs og får startet planlagte jobber og dermed heller ikke får lønn.

Ifølge ILO, er situasjonen svært alvorlig og den internasjonale arbeidsorganisasjonen krever sammen med International Civil Aviation Organization (ICAO) og International Maritime Organization (IMO) at sjøfolkene må få unntak fra de generelle reiserestriksjonene og at det må tilrettelegges for at utslitte sjøfolk får avløsning og kommer seg trygt hjem.

– Det må handles nå for å unngå ulykker og miljøkatastrofer til sjøs. Sjøfolkene må få rettigheter som nøkkelpersonell, sier ILOs generaldirektør Guy Ryder.

Andre internasjonale fagorganisasjoner henvendte seg til FNs generalsekretær António Guterres i slutten av mai. I brevet utrykker de stor bekymring for den akutte situasjonen som har oppstått og for sjøfolkenes fysiske og mentale helse.

Global arbeidslivskonferanse om gjenreisingen av arbeidslivet etter covid-19

FNs arbeidsorganisasjon (ILO) annonserer at de vil holde en virtuell global konferanse fra 1.-9. juli. Konferansen vil gi en god plattform der myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner på tvers av land kan diskutere koronapandemiens økonomiske og sosiale ettervirkninger. Analysene av dette arbeidet sammen med funnene i ILO Centenary Declaration for the Future of Work vil være et godt rammeverk for å finne gode løsninger for å gjenreise arbeidslivet etter pandemien.

• Les mer på ILOs hjemmeside

Fra FN-kalenderen i juni

• 15. juni: Verdensdagen mot vold og overgrep mot eldre
• 17. juni: Verdens dag for å bekjempe ørkenspredning og tørke
• 18. juni: Dagen for bærekraftig gastronomi
• 19. juni: Internasjonal dag mot seksuell vold i konflikt
• 20. juni: Verdensdag for flyktninger
• 21. juni: Internasjonal dag for yoga
• 23. juni: FNs dag for offentlige tjenester
• 23. juni: Internasjonal dag for enker
• 25. juni: Internasjonal dag for sjøfolk
• 26. juni: Internasjonal dag mot narkotika
• 26. juni: Internasjonal dag til støtte for torturofre
• 26. juni: FN-pakten undertegnes
• 30. juni: Internasjonal dag for parlamentarisme
• 30. juni: Den internasjonale asteroidedagen

Fra organisasjoner og sivilsamfunn

• 16. juni: Webinar. Barns helse og aggressiv markedsføring av morsmelkserstatning
• 16. juni: Webinar 2: Human Rights in the new normal
• 16. juni: Grønne og innovative anskaffelser i transportsektoren
• 16. juni: Digital lansering av El-indeks: Et viktig verktøy i elektrifiseringen av Norge
• 17. juni: Klimasøksmålet: En historisk sak i Høyesterett
• 17. juni: Zelenskyjs første år: mirakel eller katastrofe?
• 17. juni:Webinar. Health, history and the Covid-19 pandemic
• 18. juni: European Green Deal – Sirkulær lønnsomhet: Hva skal til?
• 18. juni: Evaluering: Høye mål og begrensede ressurser i norsk bistand
• 18. juni: Rapportlansering: privat finansiering først – hva vet vi egentlig?
• 19. juni: Konflikt, sikkerhet og klimaendringer – Norge i verden