Kilden kjønnsforskning.no

Får koronapandemien konsekvenser for likestillingen?

Del

Forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder økonomi, tilknytning til arbeidslivet og helse, kan ha gjort at kvinner er mer utsatt for effektene av pandemien, viser en kartlegging fra Kilden kjønnsforskning.no.

Illustrasjonsfoto: iStockphoto
Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Pandemien har truffet det kjønnsdelte arbeidslivet

Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked, med flest menn i privat sektor og flest kvinner i offentlig sektor. Finanskrisen i 2008 rammet menns arbeidsmarked mer enn kvinners. Koronapandemien er annerledes. Den har ikke bare rammet det private næringsliv med stor arbeidsledighet, men også offentlig sektor på grunn av smitteverntiltakene og selve viruset. Dette har ført til økt arbeidsbelastning, særlig innen helse- og omsorg og oppvekst.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet henger sammen med forskjeller i inntekt, utdanning og arbeidslivsforhold for kvinner og menn. Det er en høy kvinneandel i lavtlønnsyrker og kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn. Dette skyldes ikke minst at mange jobber deltid. Kvinner har også høyere sykefravær. De ser derfor ut til å stå svakere økonomisk når de blir rammet av arbeidsledighet eller andre belastninger som følge av en krise som pandemien. Studier gjort på pandemiens tidligste fase viste at kvinner så ut til å ha blitt rammet noe mer enn menn. Det kan skyldes en overrepresentasjon av kvinner i næringene som ble truffet av smittevernstiltakene, som personlig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet, men også at kvinner er i yrker som er mye utsatt for smitte. Tall over arbeidsledighet viser at det nå er noe flere menn enn kvinner som er uten jobb.

– Pandemien er ikke over og det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder likestillingskonsekvensene av den. Det er derfor viktig at situasjonen følges nøye og at det kommer opp mer forskningsbasert kunnskap, sier direktør for Kilden kjønnsforskning.no Linda Marie Rustad.

Åpner seg nye muligheter for likestillingen

At pandemien har hatt dramatisk effekt på samfunnet er det liten tvil om, men kan det også ha åpnet seg noen mulighetsrom? Det er allerede i gang en omstillings- og omskoleringsprosess. Dersom denne ikke har et likestillingsperspektiv, er det risiko for at kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet sementeres.

– Likestillingskonsekvensene av pandemien må følges også framover. Vi foreslår at myndighetene raskt oppretter en arbeidsgruppe som får dette i oppgave. Arbeidsgruppen bør for eksempel gå i dialog med de ulike bransjene for å bidra til verdifull erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring når det gjelder arbeidet for likestilling under og i kjølvannet av pandemien, sier Linda Marie Rustad.

Det er også grunn til å spørre om det nå er muligheter til å endre på deltidskulturen. Deltidsarbeid er en utfordring for likestillingen og kartleggingen viser at deltid har gjort det vanskelig under pandemien å organisere arbeidet i helse- og omsorgssektoren. En bedre organisering med mer heltid kan gjøre samfunnet mer rustet for en ny krise. Mer heltid vil også gjøre yrkene mer attraktive for menn.

– Vi foreslår at det gjøres en større gjennomgang av organiseringen av denne sektoren, som munner ut i konkrete anbefalinger for hvordan denne kan bedres, for å være bedre rustet til framtidige pandemier, og for å redusere bruk av ufrivillig deltid, sier Linda Marie Rustad.

Innvandrere ekstra utsatt

Innvandrere er overrepresentert i de dårligst regulerte delene av arbeidslivet, har større risiko for å miste jobben i økonomiske nedgangstider og mange arbeider i de delene av arbeidslivet som er hardest rammet av pandemien. I innvandrergrupper som i snitt har lav utdanning vet vi at kvinner har lavere utdanningsnivå enn menn. Dette, i tillegg til at minoritetskvinner jobber i sektorer som har blitt hardt rammet av krisen, kan ha gjort dem til en ekstra sårbar gruppe under pandemien.

– Det er derfor viktig å ha målrettet informasjonsformidling om muligheter for kompetanseheving og omskolering på morsmål. Vi foreslår at dette kan skje via frivillige organisasjoner og andre arenaer der innvandrere som ikke er i lønnet arbeid eller i kvalifisering kan nås. Dette er særlig viktig for kvinner, i lys av at sysselsettingen her er lavere enn blant menn, sier Linda Marie Rustad.

Mer informasjon om kartleggingen:

På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har Kilden kjønnsforskning.no utarbeidet notatet Likestillingskonsekvenser av koronapandemien: Arbeidsliv og økonomi. Kilden har sammenstilt og analysert innspill fra sentrale forskere og samfunnsaktører på feltet, og gir anbefalinger om tiltak som bør iverksettes. Kilden kjønnsforskning.no er et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Illustrasjonsfoto: iStockphoto
Illustrasjonsfoto: iStockphoto
Last ned bilde

Lenker

Om Kilden kjønnsforskning.no

Kilden kjønnsforskning.no
Kilden kjønnsforskning.no
Drammensveien 288
0283 Oslo

http://kjonnsforskning.no/nb

Kjønnsforskere studerer hvilke konsekvenser kjønnsforskjeller har for fordeling av ressurser, makt og muligheter, og hvordan ideer om kjønn formes og kommer til uttrykk i kulturen og samfunnet omkring oss.

Kunnskapssenteret Kilden kjønnsforskning.no har et nasjonalt ansvar for å fremme kjønnsforskning, og kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning og innovasjon gjennom å formidle og sammenstille forskning. For mer informasjon se kjønnsforskning.no.

Følg saker fra Kilden kjønnsforskning.no

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Kilden kjønnsforskning.no

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom