Fakta om forbrukslån uten sikkerhet i Norge

Veksten i det norske markedet for usikret kreditt har vært sterk de siste årene. Lav styringsrente og høye boligpriser har gitt nordmenn økt tilgang til kreditt.

Mye tyder samtidig på at gjeldsveksten har nådd et vendepunkt. Tall fra inkassobransjen viser at stadig flere sliter med å betale ned lånene sine, noe som også kommer til syne i økningen av misligholdt gjeld.

Til samme tid har økningen i antallet innvilgede forbrukslån bremset opp kraftig sammenlignet med tidligere år.

Strengere regler fører til flere avslag

I begynnelsen av 2019 innførte regjeringen et nytt regelverk for innvilgelse av forbrukslån uten sikkerhet.

Innstrammingene er ment å tøyle bankenes utlånspraksis ved å stille strengere krav til kredittvurderingen.

Blant tiltakene finner man følgende punkter:

1. Lånesøkers gjeldsgrad må ikke overstige 5 ganger årlig brutto inntekt. Hvis dette er tilfellet skal søknaden avslås.
2. Bankene må utføre en test av kundens evne til å betjene gjeld. Lånesøker må være i stand til å betjene samlet gjeld i et scenario der renten øker med 5 prosentpoeng.
3. Visse fleksible lån med utsatt betaling skal ikke lenger tilbys. Slike lån må konverteres til et nedbetalingslån med faste månedlige avdrag, hvor gjelden skal være slettet innen 5 år. 
4. Kunder med kredittkort som har en ramme under 25.000 kroner vil ikke omfattes av de nye reglene. Unntaket er kunder som har flere kredittkort i ulike banker.
5. De nye reglene er ment som en midlertidig innstramming og utløper i slutten av 2020.

Tidligere har reglene for nedbetalingsperioden også blitt strammet inn. Fra tidligere var det mulig for bankene å tilby forbrukslån med en nedbetalingstid på inntil 15 år. Dette har blitt redusert til 5 år for ordinære lån uten sikkerhet og 15 år for refinansieringslån. 

Forutsetningen for å få inntil 15 års nedbetalingstid på refinansiering er at eksisterende gjeldskrav har en identisk nedbetalingsperiode.

Gjeldsregisteret fungerer etter hensikten

Det viktigste tiltaket er muligens innføringen av et nytt gjeldsregister. Registeret gir bankene en komplett oversikt over alle forbrukslån uten sikkerhet som er innvilget til kunder bosatt i Norge.

Det inkluderer gjeld fra kredittkort, finansierte butikkjøp og visse andre kredittprodukter.

Som en effekt av det nye registeret har bankene funnet mye skjult forbruksgjeld som kundene ikke tidligere har oppgitt. Gjeldsregisteret har tidligere oppgitt at det ble utført nærmere 60.000 søk i løpet av de første 2 månedene hvor registeret var i drift.

Slik fordeler gjelden seg

I 2019 satt omtrent hver fjerde nordmann med forbruksgjeld uten sikkerhet. Blant disse er det 30.000 stykk som skylder i overkant av 1 million i forbrukslån. Tall fra Norges Bank viser at 26% av disse lånene har en effektiv rente som overstiger 20%.

Flere fakta om kunder med forbrukslån uten sikkerhet:

1. 60% av kundene er menn i alderen 40-60 år. Disse eier egen bolig.
2. Omtrent 75% av alle lånene er refinansiering uten sikkerhet.
3. Kredittkort utgjør omtrent 45% av den totale utestående gjelden.
4. Bankene krever vidt forskjellige renter: Ifølge tjenesten forbrukslån.no koster et forbrukslån uten sikkerhet alt fra 6,8 til 40% effektiv rente hos landets banker.