Enige om lønnsoppgjøret i kommunene

Unio har forhandlet på vegne 135 000 medlemmer i kommunesektoren. Det er blant annet lærere i barnehager og skoler, sykepleiere og annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten. 

Lite å fordele 

Koronakrisen og hensynet til landets økonomi gjør at det har vært svært lite penger å fordele i årets oppgjør. 

– Dette lønnsoppgjøret er et unntaksår, og summene som er fordelt i oppgjøret er svært små. Samlet sett sikres Unios medlemsgrupper reallønnsvekst dersom forventet prisvekst blir 1,5 prosent, sier Handal. 

Steffen Handal er forhandlingsleder for Unio kommune, og forhandler blant annet på vegne av Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. 

Oppgjøret har en ramme på 1,7 prosent, som er det samme som resultatet i frontfaget. Tilleggene gis med virkning fra 1. september og betyr at alle Unios grupper i KS får lønnstillegg på mellom 1400 og 1900 kroner.  

Handal erkjenner at det er ekstra krevende at det var lite penger i et år der Unios medlemmer har stått i første rekke og tatt noen av de tyngste takene på vegne av storsamfunnet i forbindelse med pandemien.  

– Vi kunne ønsket oss at det var mer økonomi å hente for medlemmene, men vi måtte innse at det ikke lå mer i rammen, sier Handal. 

– Et politisk ansvar 

Lærere i skoler og barnehager, sykepleiere og andre helsearbeidere har gjennom koronakrisen vist hvor viktig samfunnskritisk betydning de har. Norge trenger sårt flere kvalifiserte lærere og sykepleiere. Samtidig har vi over flere år sett at disse yrkene sakker akterut lønnsmessig. 

– Å sørge for rekruttering og kompetanse til samfunnskritiske yrker er også et politisk ansvar. Norge har råd til et lønnsnivå for disse yrkene som både rekrutterer og beholder de som er der i dag, sier Handal. 

Løsning for alle, minus Akademikerne

Alle hovedorganisasjonene, minus Akademikerne, valgte å godta en forhandlingsløsning, i motsetning til statlig sektor, hvor det nylig ble brudd i forhandlingene. I kommunesektoren er partene enige om tallgrunnlaget og det har vært reelle forhandlinger. 

Det ble ikke avsatt noe til lokale pottforhandlinger i år, og det er heller ikke avtalt noe for neste år, altså mellomoppgjøret i 2021. 

Partene er enige om: 

·       Kommunesektoren har samlet sett fått en ramme på 1,7 prosent.  

·       Alle får et sentralt tillegg fra 1. september 2020 på mellom 1400 og 1900 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende.  

·       Alle ledere i kapittel 4 får et generelt,prosentvis tillegg på 0,3 prosent av egen grunnlønn per 31. august i år. Tillegget får virkning fra 1. september 2020.

·       Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år.  

·       Det nedsettes et partssammensatt utvalg om kompetanse. Dette utvalget skal se på ulike temaer knyttet til kompetanse, læring, utvikling og omstilling.  

·       Det nedsettes et partssammensatt utvalg om heltidskultur. Utvalget skal særskilt arbeide med ulike avklaringer vedrørende langvakter og fleksiressurs. 

Hva er en ramme? 

Ramma er ikke det samme som lønnstillegg. I ramma inngår også overheng og glidning. Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør. Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.