Berggylt er en fiskeart som brukes i lakseoppdrett til å spise lakselus. For å redusere bruk av villfanget berggylt for å spise lakselus på oppdrettslaks, oppdrettes nå berggylt som senere settes ut i merder med laks. I oppdrett klekkes den, og fôres deretter med levendefôr en periode før den tilvennes tørrfôr som brukes til den settes i merd. Til tross for at oppdrettet berggylt får fôr med høyt næringsinnhold, er erfaringen at den vokser sent og får mye skjelettmisdannelser. I et prosjekt hvor forskere forsøker flere tilnærminger for å forbedre ernæring og overlevelse hos rensefisk, viser det seg at fôrteknologi er en av nøklene til god helse:

− Vi har nå vist at teknisk fôrkvalitet er veldig viktig for fiskens velferd, sier Katerina Kousoulaki, fôrforsker i Nofima.

Hvorfor?

Berggylt har et veldig enkelt fordøyelsessystem, den har verken mage eller blindtarm. Fôr som er prosessert på ulikt vis påvirker fordøyelsen hos berggylt ulikt.

− I det første forsøket så vi at berggyltlarver som skulle tilvennes tørrfôr, hadde god appetitt på det harde ekstruderte fôret, og det var god overlevelse. Men etter noen uker hadde fisken utviklet misdannelser. Fisk som fikk mykt agglomerert fôr, som er en type fôr som er skånsomt prosessert, så ut til å ha mye mindre misdannelser, sier Kousoulaki.

Forskerne var på sporet av noe, og bestemte seg for å lage en enkelt fôrblanding, hvor halvparten ble ekstrudert, og den andre agglomerert. Fôret ble så testet på berggyltlarver.

Resultatene viste at ekstrudert fôr etter en måned ga 41 prosent fisk med misdannelser i skjelettet, og at det nesten var fravær av misdannelser med det agglomererte fôret (i underkant av 2 prosent). Analysene av berggylten viste at de som hadde fått vanlig ekstrudert fôr knapt hadde tatt opp mineraler fra foret, mens fisk som fikk agglomerert fôr hadde tatt opp mineraler i kroppen. Deformitetskurven samsvarte med mengde fosfor i kroppen.

Det ble også vist at beinmel i fôret kan oppveie noe av ulempen med vanlig ekstrudering. Kaldekstrudering ga også høyere mineralopptak enn vanlig ekstrudering, som foregår ved høy temperatur.

Forskernes teori er at høy temperatur under ekstruderingen gjør at mineralene i fôret blir vanskelig tilgjengelig for en fiskeart som berggylt, som ikke har mage og syrefordøyelse.

Berggylt er også kresen, den liker reker eller krill, og vil ha lite eller ikke noe fiskemel i fôret. I stedet for fiskemel brukes derfor torskefiletmel som nesten ikke lukter fisk, og som er med på å gjøre pelleten hard.

Seniorforsker Ingrid Lein er prosjektleder i CleanFeed og forsker i Nofima på fiskens velferd. Hun mener at å få ned omfanget av misdannelser er helt avgjørende for velferden til fisken, og fôrprosesseringen kan spille inn.

− Det som er klart fra forsøkene, er at vanlig ekstrudering ved høy temperatur, som er vanlig for laksefor, ikke fungerer for denne fisken. Men det er fremdeles mye misdannelser hos berggylt selv om fôrselskapene gjør grep, så jeg tror problemet er mer sammensatt, sier Lein.

I den vitenskapelige publikasjonen er de viktigste konklusjonene oppsummert slik:

• Harde, varmekstruderte fôrpellet under fôrtilvenning for larver, resulterte i skjelettmisdannelser
• Mykere agglomererte fôrpartikler ga høyere mineralopptak i berggyltlarver
• Ekstruderte fôr ga høyere fettnivå i lever og høyere dødelighet hos berggyltyngel

Om forskningen: Hovedprosjektet CleanFeed er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) Første forsøket med tilvenning til tørrfôr hos berggyltlarver ble gjort i 2017, med finansiering av Nofima og MOWI. Analyser og oppfølgingsforsøk er gjort i regi av CleanFeed. Forskere fra Nofima, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Havforskningsinstituttet og oppdrettsselskapet MOWI har bidratt Testfôr fra Nofima og kommersielt fôr. Les publikasjonen i Animal Feed Science and Technology Les mer om rensefisk på nofima.no: Verdt å vite om rensefisk