En type fôr må unngås i berggyltoppdrett for å unngå misdannelser
Oppdrettet berggylt som får ekstrudert fôr over tid som liten, utvikler skjelettmisdannelser. Det viser at det er veldig viktig for fiskens velferd at fôret har rett teknisk kvalitet, mener forskere.

Berggylt er en fiskeart som brukes i lakseoppdrett til å spise lakselus. For å redusere bruk av villfanget berggylt for å spise lakselus på oppdrettslaks, oppdrettes nå berggylt som senere settes ut i merder med laks. I oppdrett klekkes den, og fôres deretter med levendefôr en periode før den tilvennes tørrfôr som brukes til den settes i merd. Til tross for at oppdrettet berggylt får fôr med høyt næringsinnhold, er erfaringen at den vokser sent og får mye skjelettmisdannelser. I et prosjekt hvor forskere forsøker flere tilnærminger for å forbedre ernæring og overlevelse hos rensefisk, viser det seg at fôrteknologi er en av nøklene til god helse:
− Vi har nå vist at teknisk fôrkvalitet er veldig viktig for fiskens velferd, sier Katerina Kousoulaki, fôrforsker i Nofima.
Hvorfor?
Berggylt har et veldig enkelt fordøyelsessystem, den har verken mage eller blindtarm. Fôr som er prosessert på ulikt vis påvirker fordøyelsen hos berggylt ulikt.
− I det første forsøket så vi at berggyltlarver som skulle tilvennes tørrfôr, hadde god appetitt på det harde ekstruderte fôret, og det var god overlevelse. Men etter noen uker hadde fisken utviklet misdannelser. Fisk som fikk mykt agglomerert fôr, som er en type fôr som er skånsomt prosessert, så ut til å ha mye mindre misdannelser, sier Kousoulaki.
Forskerne var på sporet av noe, og bestemte seg for å lage en enkelt fôrblanding, hvor halvparten ble ekstrudert, og den andre agglomerert. Fôret ble så testet på berggyltlarver.
Resultatene viste at ekstrudert fôr etter en måned ga 41 prosent fisk med misdannelser i skjelettet, og at det nesten var fravær av misdannelser med det agglomererte fôret (i underkant av 2 prosent). Analysene av berggylten viste at de som hadde fått vanlig ekstrudert fôr knapt hadde tatt opp mineraler fra foret, mens fisk som fikk agglomerert fôr hadde tatt opp mineraler i kroppen. Deformitetskurven samsvarte med mengde fosfor i kroppen.
Det ble også vist at beinmel i fôret kan oppveie noe av ulempen med vanlig ekstrudering. Kaldekstrudering ga også høyere mineralopptak enn vanlig ekstrudering, som foregår ved høy temperatur.
Forskernes teori er at høy temperatur under ekstruderingen gjør at mineralene i fôret blir vanskelig tilgjengelig for en fiskeart som berggylt, som ikke har mage og syrefordøyelse.
Berggylt er også kresen, den liker reker eller krill, og vil ha lite eller ikke noe fiskemel i fôret. I stedet for fiskemel brukes derfor torskefiletmel som nesten ikke lukter fisk, og som er med på å gjøre pelleten hard.
Seniorforsker Ingrid Lein er prosjektleder i CleanFeed og forsker i Nofima på fiskens velferd. Hun mener at å få ned omfanget av misdannelser er helt avgjørende for velferden til fisken, og fôrprosesseringen kan spille inn.
− Det som er klart fra forsøkene, er at vanlig ekstrudering ved høy temperatur, som er vanlig for laksefor, ikke fungerer for denne fisken. Men det er fremdeles mye misdannelser hos berggylt selv om fôrselskapene gjør grep, så jeg tror problemet er mer sammensatt, sier Lein.
I den vitenskapelige publikasjonen er de viktigste konklusjonene oppsummert slik:
- Harde, varmekstruderte fôrpellet under fôrtilvenning for larver, resulterte i skjelettmisdannelser
- Mykere agglomererte fôrpartikler ga høyere mineralopptak i berggyltlarver
- Ekstruderte fôr ga høyere fettnivå i lever og høyere dødelighet hos berggyltyngel
Om forskningen:
|
Nøkkelord
Kontakter
Katerina KousoulakiSeniorforskerErnæring og fôrteknologi
Tel:55112163katerina.Kousoulaki@Nofima.noReidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noBilder


Lenker
Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg saker fra Nofima
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra Nofima
Laksesmolten vokser raskere med hydrolysert krillprotein i fôret3.3.2021 11:41:34 CET | Pressemelding
Forsøk viser at laksesmolt som får krillhydrolysat i fôret spiser vesentlig mer fôr, og øker veksten den første kritiske perioden i sjøen.
Innsikter som gir effekt2.3.2021 11:57:19 CET | Pressemelding
Hva skal til for å lykkes med bærekraftig innovasjon i matnæringene? Dette spørsmålet har Nofima-forskerne i det strategiske programmet InnoFood stilt seg.
Grunnlaget lagt for ny norsk fiskeristandard1.3.2021 11:30:21 CET | Pressemelding
Det gjenstår fortsatt mye arbeid før en ny norsk bærekraftstandard (NRFM) kan tas i bruk. Men forskeren som har ledet arbeidet med å lage det utkastet som nå foreligger, har tro på at en ny standard vil bli ferdigstilt og tatt i bruk.
MS – ny forskning baner vei for en ny kurs18.2.2021 14:00:39 CET | Pressemelding
Å se saken fra en annen side kan gi oss nye og bedre svar. I et samarbeid innen MS-forskning har det å kombinere kunnskap og tankesett fra flere fagfelt resultert i ny og banebrytende kunnskap.
Vil løse plastproblemet med nanoteknologi12.1.2021 12:41:12 CET | Pressemelding
Nofima-forsker Jawad Sarfraz er tildelt betydelige midler til et forskningsprosjekt hvor han skal finne nye løsninger for å enklere resirkulere mer av plasten som brukes i matemballasje, samt å redusere matsvinnet.
Kan rensefisk bli matfisk?7.1.2021 07:00:00 CET | Pressemelding
Har du lyst på rognkjeks til middag? Nofima forsøker å finne ut hvordan alle millionene med rensefisk som jobber i norske lakseoppdrett, kan bli matfisk.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom