En historisk rusreform

FO-leder Mimmi Kvisvik er glad for at regjeringen tar problemstillingen knyttet til rus på alvor og legger frem et forslag som reduserer straffesanksjonene knyttet til rusbruk og som sikrer bedre hjelp og oppfølging til både de som har et rusproblem eller til de som står i fare for å utvikle det. Likevel er hun kritisk til regjeringens forslag om gebyrer ved manglende møte hos rådgivende enhet.

– Målet med rusreformen var å endre reaksjonsform når man blir tatt med illegale rusmidler, slik at man i stedet for straff skal få helse- og sosialfaglig oppfølgning. Når regjeringen foreslår bøter til dem som ikke møter hos rådgivende enhet er dette bare en annen form for straff, sier Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO.

FO støttet rusreformutvalgets forslag da det kom i 2019.

– Folk blir ikke friskere av å bli straffet. Det sier seg selv. Derfor er det viktig at straffesanksjonene byttes ut med hjelpetiltak. Da må dialogen ha som mål å reflektere over egen rusbruk og ha mål om endring. Rusreformutvalgets forslag må kombineres med utbygging av oppsøkende og forebyggende tiltak og rusbehandlingstilbudet til kommunene og spesialisthelsetjenesten, sier Kvisviik.

Forbundet mener at oppfølgingsenhetene må ha nok sosialarbeidere ansatt for å kunne yte hjelp på en helhetlig og effektiv måte.

– Sosiale utfordringer trenger sosialfaglig kompetanse. Dette er fagfolk som ikke bare skal jobbe med behandling, men også hjelpe med bolig, skole, jobb, aktiviteter og andre sosiale utfordringer. Når vi skal erstatte straff med hjelp må vi sørge for at de ansatte har kompetansen til å iverksette riktig hjelpetiltak, sier FO-lederen.

FO vil følge den videre diskusjonen fram til at den skal behandles av stortinget og hvilke justeringer og endringsforslag som kommer.

– For at denne reformen skal virke må det fortsatt bevilges mer penger til feltet. Både knytta til kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, avslutter Kvisvik.