Dypt problematisk bistandsbudsjett: Norge nedprioriterer verdens fattigste atter en gang

Regjeringen anerkjenner i bistandsbudsjettet at ulikhet i og mellom land har økt sterkt, og sier at hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet.  

- Budsjettet er derimot blottet for ambisjoner i kroner og øre. To av de viktiste postene for å nå dette er skatt for utvikling og støtten til sivilt samfunn. I forslaget er det første kuttet, mens det andre holdes på 2022 nivå, noe som betyr en reell nedgang. Støtte til progressive skattesystem er noe av de viktigste vi kan gjøre for å fremme omfordeling i kampen mot ulikhet, sier Westhrin.  

- Støtten til sivilt samfunn og styrke organisasjoner som utfordrer konsentrasjon av makt og ressurser kunne regjeringen bidrar til det samme nedenfra, legger hun til.  

At ambisjonene er såpass lave i det første budsjettet fremlagt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet er overraskende, mener generalsekretæren.  

- Vi er vokst opp med prinsippet om at den som har sterkest rygg må bære tyngst. At byrdene skal være rettferdig fordelt etter evnen du har til å bære dem. At de som har mest må bidra mest. Det har vært førende for all politikk og gitt oss det velferdssamfunnet vi har. Det gjelder tydeligvis ikke når det gjelder internasjonal solidaritet, fortsetter hun.

- Vi tar inntektene, salter det ned i vår egen sparebøsse og sender regningen for nedkjøling av norsk økonomi til verdens fattigste. Det er rett og slett trist, sier Westhrin til slutt.