Doktorgrad med data fra kommersielt lakseoppdrett

Arbeidet fokuserte spesielt på data fra merdanlegg og et slakteri i Nord-Norge. Hensikten med doktorgradsarbeidet var å identifisere risikofaktorer for generell og årsaksspesifikk dødelighet, redusert prestasjon i merdanlegg i sjø, og kvalitetsnedgradering ved slakt.

Fant sammenhenger

Alvestad analyserte data fra 2010 til 2018. Han fant at sjøsetting av smolt med en høyere snittvekt (opp til 200 gram) var forbundet med økt dødelighet grunnet hjertesykdommene HSMB og CMS, og munnråte. Det var en høyere andel laks som døde av munnråte når smolten ble sjøsatt ved lave og fallende sjøvannstemperaturer, enn ellers.

De historiske dataene antydet også at mekanisk avlusning bidro til økt generell dødelighet og til at flere fisk med HSMB og CMS døde. Vintersår var den viktigste årsaken til nedklassing ved slakt. Det var også en vedvarende årsak til dødelighet i sjøvannsfasen av produksjonen.

Melaninflekker var den nest viktigste årsaken til nedklassing ved slakt. Fiskegrupper som hadde en høyere andel døde som følge av hjerterelaterte sykdommer, hadde også høyere forekomst av melaninflekker i fileten ved slakt.

− Oppsummert har jeg funnet at det er mange årsaker til redusert kvalitet og dødelighet, men det er ikke en enkeltårsak som er spesielt fremtredende. Vi ser også at det er mulig å påvise sammenheng mellom redusert kvalitet og produksjonsstrategiske faktorer på et anlegg når man har god tilgang på data, sier Alvestad.

Doktorgradsarbeidet viser at innsamling og analyse av produksjonsdata kan være et verdifullt verktøy for å identifisere risikofaktorer for redusert fiskevelferd og kvalitetsreduksjon i kommersielt lakseoppdrett.

Behov for digitalisering

Grunnlaget for Alvestads doktorgrad er nemlig tilgang på en stor mengde daglige målinger i et egnet format for en rekke parametere som vannmiljø, utsett, fôring, dødfisk og dødsårsak, for å nevne noe.

− Det jeg driver med forutsetter digitalisering - at det faktisk finnes data i de format jeg trenger for å analysere, sier Alvestad.

Han mener det er behov for å bedre infrastrukturen for innsamling, håndtering og deling av data, slik man lettere kan finne risikofaktorer og sette inn tiltak. Denne problemstillingen er generell for næringen.

− Men vi ser at de tar problemet på alvor. Det er flere initiativer nå på standardisert datainnsamling i oppdrettsnæringen.

Lært mye om oppdrettsnæringens utfordringer

− Jeg har lært at forholdene i kommersielt oppdrett er adskillig mer komplisert enn man ser isolert i forsøk. Så har jeg lært mye om næringen og dens utfordringer i Nord-Norge. Munnråte er såpass nytt og ubeskrevet i litteraturen at det var overraskende at det var så omfangsrikt, sier Alvestad.

Om doktorgraden

René Alvestad er 35 år og fra Bokn kommune i Rogaland. Han har fra før en mastergrad i akvakultur og forvaltning av marine ressurser fra Wageningen University, og bachelor i biologi fra Universitetet i Bergen. Studiet er finansiert av Nofima og Norges forskningsråd. Alvestad forsvarte doktorgradsarbeidet sitt 15. juni ved NMBU. Hovedveileder var Kristian Hovde Liland (REALTEK, NMBU), og biveiledere var Chris Noble og Ingrid Måge (Nofima).